Den siste tiden har aksjemarkedene vært preget av et paradoks: En rekke nøkkeltall som i utgangspunktet burde slå positivt ut i markedet har i stedet ført til bred børsnedgang. Tendensen har vært svært tydelig på Wall Street, men også vist seg tydelig andre steder.
Utviklingen forklares med en voksende uro for at den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve (Fed), skal innlede nedtrappingen av sine obligasjonskjøp - den såkalte taperingen - allerede på rentemøtet neste uke.
I forrige uke kom det imidlertid tall fra det amerikanske arbeidsmarkedet som var bedre enn ventet. I stedet for et fall, løftet Wall Street seg forrige fredag.
- Det ser ut til at aksjemarkedet er mer innforstått med at nedskaleringen ikke nødvendigvis er negativt, sier sjeføkonom Shakeb Syed i Sparebanken 1 Markets til DN.no.
Han mener aksjemarkedet begynner å ta innover seg at Fed ikke starter en nedtrapping uten en bedring i realøkonomien som motvekt.
- En nedskalering av obligasjonskjøpene kommer jo ikke fra intet. Det er en generell bedring i amerikansk økonomi å spore. Arbeidsledighetsraten har kommet mye ned, og mye av det er drevet av en fundamental bedring, ikke av at folk ikke gidder å søke fordi de anser jobbmulighetene som dårlige, sier han.
LES OGSÅ: <i>Vil at Fed bremser så raskt som mulig</i>
Heller for treg enn for rask
Syed har lenge hatt det synet at Fed ikke vil starte nedtrappingen før amerikansk økonomi har vist tilstrekkelige sunnhetstegn. Heller ikke vil de starte nedtrappingen for raskt, mener han.
- Helst ønsker de å ha en perfekt timing. Men om de ikke får til dette, tolker vi Fed slik at det er bedre å være for treg enn for rask, sier han.
Kostnadene for en for tidlig nedtrapping er mye større enn kostnadene ved å avvente litt for lenge, påpeker han.
LES OGSÅ: Økt tro på Fed-nedtrapping
Derfor mener sjeføkonomen at aksjemarkedet ikke nødvendigvis vil falle selv om Fed starter nedtrappingen, bortsett fra et mulig kortsiktig fall som kan vare noen få dager.
- Dersom graden av nedtrapping har motvekter i realøkonomien, er dette ingen grunn til at aksjemarkedet skal falle, sier Syed.
Den amerikanske sentralbanken kjøper hver måned stats- og eiendomsobligasjoner for tilsammen 85 milliarder dollar. Tiltaket, som er kjent som kvantitative lettelser (QE), har som mål å presse ned rentene som husholdninger og bedrifter er stilt overfor. Samtidig skal det få opp inflasjonen og få i gang hjulene i økonomien igjen.
Vanskelig å skille effektene
Senior økonomi Katrine Godding Boye i Nordea Markets forklarer at aksjemarkedene på den ene siden har vært preget av stimulansene fra sentralbankene og på den andre siden en bedring i den amerikanske økonomien.
- Å klare å skille de to effektene er litt vanskelig, erkjenner Boye.
LES OGSÅ: - Disse tallene gir Fed alle bevisene den trenger
- Derfor er det litt vanskelig å si noe om akkurat hvordan dette vil forløpe fremover, men etterhvert vil nok positive tegn til at veksten vil holde seg være mer avgjørende, sier hun.
Renteøkning
Sentralbanken har tidligere i år signalisert at oppkjøpene vil bli trappet ned så snart oppturen i amerikansk økonomi ser robust ut.
Hver gang debatten om Feds ventede nedtrapping kommer opp i sammenheng med sterke nøkkeltall, fyker langsiktige renter i været, påpeker sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities. Det er dette som trekker aksjemarkedet ned samme dag, understreker han.
- Samtidig har jo aksjekursene steget fenomenalt kraftig fra forsommeren og frem til i dag. Dette viser bare at når investorene får summet seg, ser de at det som faktisk skjer er at økonomien blir bedre. Og når økonomien er bedre, trenger de heller ikke støttekrykkene fra sentralbanken, sier Andreassen til DN.no.
LES OGSÅ: Optimismen stiger bratt i USA
- Egentlig gode nyheter
Sjeføkonomen mener det derfor er viktig å skille de daglige endringene og hva som skjer når markedene får tenkt seg litt om.
- Da ser de at sentralbanken faktisk kan slutte med disse kjøpene fordi at økonomien ikke trenger det, sier Andreassen og fortsetter.
- Alt i alt skjønner man at det at rentene stiger egentlig er gode nyheter, og at alternativet var at det ikke steg fordi økonomien var så dårlig at sentralbanken måtte fortsette med støttekjøpene til evig tid. Med andre ord skjønner markedene at det er godt nytt at rentene stiger, sier han.
Sjeføkonomen legger til at en «dårlig renteoppgang» ville følge problemer med inflasjon.
- Vi ser riktignok ingen tegn til at markedene priser inn økt inflasjon. Derfor er det som skjer nå en god renteoppgang; vi har hatt økte realrenter. Det faller nesten alltid sammen med at aksjekursene stiger, sier han.
LES OGSÅ:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.