Krisen i amerikanske finanshus presser norske banker til nye rentehopp.
Selv om bankene her til lands i liten grad er direkte rammet av den internasjonale finanskrisen, har bankenes kostnader for finansiering av utlån steget kraftig det siste året.
Så langt har norske boliglånskunder unngått størstedelen av regningen. Bankene har i stedet dekket sine økte innlånskostnader et annet sted.
Det har de fått til ved å øke den såkalte innskuddsmarginen, de har med andre ord holdt innskuddsrenten lav på for eksempel lønnskontoer.
- Men jeg tror vi står ved et veiskille nå. Det er et tidsspørsmål før vi får en effekt som er merkbar. Boliglånsrenten skal opp, sier porteføljeforvalter Gunnar J. Torgersen i Holberg Fondene til DN.no.
Høyere risikopåslag
I bankenes råvaremarked, pengemarkedet, hvor bankene låner penger av hverandre, ligger nibor-renten fremdeles på et unormalt høyt nivå.
På toppen av dette må bankene betale et risikopåslag, en såkalt kredittspread, når de låner penger i obligasjonsmarkedet. De siste dagenes hendelser i amerikanske finanshus gjør at spreadene øker over hele verden, også her til lands.
- Spreadene på norske banker går ut. Det har lite med norske banker og kredittkvaliteten deres å gjøre, men de blir rammet. Det fører til at bankene får høyere innlånskostnader og til syvende og sist er det norske husholdninger som sitter igjen med høyere boliglånsrenter, sier porteføljeforvalteren.
- Det er en kombinasjon av to ting. De kunstig høye nibor-rentene ligger et halvt prosentpoeng høyere enn normalt og påvirker innlånskostnadene i pengemarkedet og i obligasjonsmarkedet. Det er på en måte råvarekostnaden. I tillegg har man kredittspreadene, som for DnB Nors del ligger et prosentpoeng høyere enn det de normalt har gjort, sier Torgersen.
Konklusjonen er at bankenes innlånsrente grovt sett har økt med 1,5 prosentpoeng.
- Tyngdekraften slår inn
- Bankene har nok lagt på litt allerede. Men dette er marginalfunding for bankene, og det tar tid før det slår ut på hele innlånsbalansen med en gjennomsnittlig løpetid på to til tre år, sier Torgersen.
Torgersen tror det er en smertegrense for hvor mye bankene er villige til å betale for sine innlån. Da vil bankene kanskje søke andre alternativ og utsette å ta opp lån i obligasjonsmarkedet og funde seg kortsiktig.
- Men tyngdekraften slår inn. Jo lenger dette varer og jo høyere innlånskostnadene er, dess større er sjansen for at det slår ut i utlånsrentene. Det som har skjedd i helgen har økt sannsynligheten for at gjennomslaget kommer raskere, sier Torgersen.
- Opp ett prosentpoeng
Mandag hevet DnB Nor sine utlånsrenter med 0,30 prosentpoeng med bakgrunn i de siste ukenes kraftige turbulens i finansmarkedene.
Administrerende direktør Thomas Borgen i Fokus Bank tror ikke norske banker stopper der.
- Jeg tror rentene må opp ett prosentpoeng til for å kompensere for de økte innlånskostnadene, sier Borgen til Dagens Næringsliv tirsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.