USAs president Barack Obama tar i sitt budsjettforslag til orde for omfattende kutt, men forsikrer om at sp#229en ikke skal gå ut over den økonomiske veksten.

Dype kutt innen helse og forsvar og stans i bruk av frie, føderale midler til annet enn sikkerhetstiltak skal bidra til å redusere underskuddet med 1.100 milliarder dollar i løpet av de nærmeste ti årene.

– Vil ha større kutt
Men Republikanerne skulle gjerne sett enda mer omfattende budsjettkutt og anklager Obama for å være en liberaler som er glad i både skatter og å bruke offentlige penger.

– Presidenten snakker som en som innser at utgiftene er ute av kontroll, men dette har hittil ikke blitt fulgt opp av handling, sier Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell.

– Amerikanerne ønsker ikke utgiftsstopp på et nivå som ikke er bærekraftig. De vil ha kutt, dramatiske kutt. Og jeg håper presidenten vil samarbeide med oss for raskt å oppnå dette, sier den republikanske lederen.

Enighet om kutt
Talsmenn fra Obama-administrasjonen forsøkte samme dag å understreke at Demokratene ønsker samarbeid om budsjettet.

– Selv om vi muligens har enkelte uenigheter i starten, er vi veldig ivrige etter å samarbeide med republikanere for å kutte utgifter og redusere underskuddet vårt, sier en sentral tjenestemann.

– Debatten i Washington handler ikke om hvorvidt det skal spares eller brukes penger. Begge parter er enige om at det skal kuttes. Spørsmålet er hvordan vi kutter, og hva vi kutter, sier tjenestemannen.

– En begynnelse
Budsjettet har en forsiktig og varsom snarere enn en dristig og helhetlig tilnærming til å redusere USAs underskudd, og det er et forsøk på å skape enighet mellom de to partiene, skriver avisen The New York Times i en analyse.

Flere økonomer er mer positive til Obamas budsjett enn republikanske ledere.

– Dette er en begynnelse, et skritt i riktig retning, sier Philip Poole, som er sjef for makroinvesteringsstrategier ved HSBC Global Asset Management i London.

– Men det er mye mindre enn Republikanerne ønsket å se. Det er ikke opplagt at dette faktisk blir vedtatt, sier han.

Økonom Peter Dixon ved Commerzbank i London stiller spørsmål ved om det er tilstrekkelig å redusere underskuddet med 1.100 milliarder dollar på ti år.

– Det USA trenger for å få budsjettfinansieringen sin i orden, er ganske enkelt vekst. Det er ikke opplagt for meg at regjeringens utgiftstiltak som skal settes i verk, vil bidra noe særlig til å endre utsiktene på kort sikt, sier han.

Dragkamp
Budsjettet Obama legger fram mandag, er et forslag til Kongressen og inneholder presidentens viktigste politiske prioriteringer.

Mens Demokratene før valget i fjor høst hadde kontroll over hele Kongressen, er det i dag Republikanerne som kontrollerer Representantenes hus.

Det betyr at budsjettfremleggelsen er starten på en flere måneder lang dragkamp i den folkevalgte forsamlingen om hvordan det til slutt skal bli seende ut.

Dixon tror nettopp denne prosessen vil føre til at budsjettet til slutt blir ganske annerledes enn det som nå legges fram. (©NTB)

Les også: Kinesisk tørke kan gi prisrally