Europa preges av fallende økonomisk aktivitet, skyhøy arbeidsledighet og en gjeldskrise som bare øker i omfang.
- De lange rentene er nå svært påvirket av en flukt til trygge havner. Investorene velger å gå for lav og trygg avkastning i markedene i stedet for å sette pengene sine inn i aksjemarkedet, som de ser som utrygt, sier makroøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til DN.no.
Det har presset rentenivåene ned til historisk lave nivåer i mange land.
DNB la i dag frem nye renteprognoser som viser at over sommeren går det oppover med rentene.
Internasjonal frykt
- Vi tror at så snart denne angsten slipper taket og investorene i større grad blir overbevist om at situasjonen skal bli bedre enn de fryktet, så vil renten øke, sier Haugland.
En mulig valutakrise og frykt for at Hellas skal gå ut av eurosonen, og eventuelt ta med seg andre i dragsuget skaper uro i markedene.
- Vi tror ikke det skjer, og mener derfor at angsten skal slippe taket så fort vi får en avkl#229 rundt situasjonen. Og da tror vi norske renter, i takt med internasjonale renter vil stige igjen, sier Haugland.
Økte utlånsrenter
Makroøkonomen ser for seg en oppgang i pengemarkedsrenten fra dagens 2,35 opp til 3,8 prosent i 2015. En oppgang på 1,45 prosent. Beste boliglånsrente ligger i dag på rundt 3,5 prosent effektiv rente.
Hvis bankene setter opp utlånsrenten i takt med den stigende pengemarkedsrenten vil boliglånsrenten stige til nesten 5 prosent i samme periode.
- Det er jo ingen dramatisk oppgang, men det kan føles som en del for norske husholdninger i og med at vi blitt veldig gjeldstynget i løpet av 2000-tallet. Det skal mindre til i prosentvis endring nå enn tidligere før vi endrer forbruket vårt, sier Haugland.
- En økning i pengemarkedsrentene vil også føre med seg økte utlånsrenter, sier makroøkonomen.
Gradvis renteoppgang
Banker er helt avhengige av tilgang på lån i markedet. I tillegg til ordinære innskudd fra kunder, finansierer bankene sine utlån til kunder ved å hente inn penger i kapitalmarkedene. Dersom prisen på disse lånene øker, må bankene ta seg bedre betalt for sine utlån.
Pengemarkedsrenten danner grunnlaget for prisingen av slike lån. I tillegg må bankene betale et individuelt kredittpåslag når de låner penger over lengre tid i markedet.
- Renteoppgangen vil foregå gradvis. Vi forventer at Norges Bank øker renten nå i august. Det reverserer egentlig det kuttet som kom i mars, og korrigerer på en måte kursen litt. Så venter vi at det stiger sakte men sikkert etter dette, sier Haugland.
Norges Banks styringsrente ble liggende uendret på 1,50 prosent på forrige rentemøte.
Fastrente i takt med utlandet
Uavhengig av hva Norges Bank foretar seg, er det de lange markedsrentene, eller swaprentene, der ute som påvirker fastrentene, ifølge makroøkonomen.
- De er mindre påvirket av det Norges Bank foretar seg her og nå. I veldig stor grad er det påvirket av det som skjer internasjonalt. Når vi ser amerikanske renter stiger, følger både norske og tyske langrenter, eller markedsrenter etter. Der beveger vi oss veldig i takt med utlandet, sier Haugland.
- Vil få en veldig uoversiktlig situasjon
Makroøkonomen mener en eventuell Hellas-exit vil kunne gi ytterligere nedgang i rentene.
- Om Hellas går ut av eurosamarbeidet vil vi få en veldig uoversiktlig situasjon, men det er vanskelig å spå konsekvensene. I et gunstig scenario kan man tenke seg at mye er priset inn i markedene på forhånd, at Hellas blir betraktet som et unikt tilfelle og at investorene slår seg til ro med at en utgang av eurosonen ikke betyr at andre land kan komme til å følge etter, sier hun.
- Men det er nok litt naivt å tro at en skal få en såpass gunstig tolkning. Heller kan en vel tro at det vil føre til frykt i andre land og at folk strømmer til bankene og begynner å ta ut penger i Portugal, og i verste fall Italia og Spania, som er de store landene som virkelig har stor effekt for situasjonen i Europa og fremtiden for europasamarbeidet. Det er veldig vanskelig å spå, men at rentene da kan komme enda mer ned er sikkert, sier Haugland.
Les også:
Ser nesten ingen skyer på himmelen for Norge
Tallene hele Europa misunner oss
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.