Norges største ubrukte bygning er tysk. Den står i Os, og vil fortsatt stå tom i ubestemt tid.

Kjører man fra Os sentrum og langs en øde landevei vestover, forbi en bitte liten flyplass og et pukkverk, så dukker den plutselig opp: Vestlandets gigant. Norges største minnesmerke over en fiasko. 100 mål med et digert, uferdig lagerbygg.

– Det var synd Lidl ikke lyktes, konstaterer Os-ordfører Terje Søviknes (Frp) idet han går inn i det som er Norges desidert største ubrukte bygg.

Innenfor portene har Søviknes god boltreplass. Det som skulle bli et sentrallager for dagligvarer, er 12 meter høyt, 298 meter langt og 120 meter bredt. 112 trailerporter står ubrukt på de høye veggene. 35.000 kvadratmeter lager og 2000 kvadratmeter kontorer har ennå til gode å bli brukt.

PUKK OG INTET GULV. -Tyskerne skjøt kanskje litt høyt her i Os, sier Terje Søviknes
PUKK OG INTET GULV. -Tyskerne skjøt kanskje litt høyt her i Os, sier Terje Søviknes (Foto: Emil Weatherhead Breistein)
– Du kan si mye rart om Lidl-satsingen. Men tyskerne skjøt kanskje litt høyt her i Os, sier Søviknes, og peker opp i luften.

Les også:

Volvo med spesialmodell kun for Norge

Lager offentlig eliteskole for seksåringer

Ikke nok XXL-aksjer til alle

Lokker med kyllinger for å få kjøpere på visning

Tre år og slutt

I 2004 gikk den tyske dagligvaregiganten Lidl inn i Norge. Tøff konkurranse, tilbakeholdne norske forbrukere og skepsis mot tysk varesortiment var bare noen av årsakene til at Lidl etter drøye tre år solgte alle sine 50 butikker i Norge til Rema 1000. Med i denne pakken fulgte en uferdig koloss av et lagerbygg liggende utenfor allfarvei i Os.

– Det er jo noen paralleller til visse andre uferdige mastodonter som tyskerne forlot, humrer administrerende direktør i NHP Eiendom, Øyvind Christensen.

Han viser til utbåtbunkersen Dora i Trondheim, som tyskerne aldri ble ferdig med før krigen var over.

Christensen og Reitan-familien er største eiere i NHP Eiendom, og i dag aner de ikke hva de skal gjøre med det enorme bygget.

– Det har vært mange forslag, sier Christensen.

Men ingen har vært interessante nok. Ett problem er at bygget er altfor stort for en enkeltaktør. En annen er at det ikke er ferdig. Tak og vegger er på plass, men innvendig er det bare pukk og intet gulv.

– For 100 millioner kroner kan jeg kanskje få satt det istand slik at det kan brukes, sier Christensen.

Da Lidl startet opp høsten 2004 ble det kjent at tyskerne var på utkikk etter tomt for å bygge sentrallager for Vest- og Sørlandet. Mange kommuner i Bergens-regionen var frempå i mediene og falbydde tomter. Gevinsten var stor. 200 arbeidsplasser, eller kanskje enda flere hvis Lidl lyktes stort. Os valgte en annen strategi. Søviknes garanterte for 100 prosent diskresjon og null eiendomsskatt.

Likte ikke tyskere

– Vi holdt alt hemmelig. Det satte tyskerne pris på, sier Søviknes.

Selv om de store, sorte Audiene fra Lidl-direktørene til stadighet sto utenfor kommunehuset i Os i helgene og på kveldstid, var det ingen som visste hva som foregikk. Søviknes forhandlet med Lidl i all hemmelighet over flere måneder. Til tross for en noe perifer beliggenhet, ville tyskerne til Os. Problemet var da å få med grunneierne.

– De ville ikke forhandle med tyskere. De hadde vel ikke glemt hva som skjedde under krigen, sier Søviknes.

Ordfører Søviknes måtte derfor operere som mellommann. Tomteeierne satt på ett kontor, og Lidl på et annet. Søviknes løp imellom med tilbud og kontraktsforslag. Men heller ikke det gikk friksjonsfritt.

– Det endte med at vi, Os kommune, måtte kjøpe tomten, for så å selge den to minutter senere til Lidl. Vi opererte med to kontraktsett, sier Søviknes og ler.

Ubrukt og kostbar

Grunneierne fikk 26 millioner kroner for tomten før bygging, mens Rema 1000 betalte rundt 60 millioner kroner for bygget da Lidl forsvant fra Norge.

– Vi har verdsatt det til rundt 90 millioner kroner i dag, men bygget har en betydelig merverdi, mener Christensen i NHP Eiendom.

Han anslår byggekostnaden i 2005 til å være rundt 150 til 200 millioner kroner. Nå venter han bare på at Lidl-lageret skal få en litt mer sentral beliggenhet.

– Når ny E39 kommer, vil dette lageret få en helt annen verdi. Nærheten til Bergen blir en helt annen, spår Christensen.

Problemet er at nye E39 tidligst kan stå ferdig i 2021.

– Jeg kommer til enten å bli geni- eller idioterklært for dette prosjektet. Men jeg har stor tro på bygget – på sikt, sier Christensen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Har du et genialt forslag til hva bygget kan brukes til? Delta i debatten lenger ned.

Les også på DN.no: USAs dyreste hus til salgs