Som Natos generalsekretær skal Jens Stoltenberg holde seg unna interne politiske debatter i de enkelte medlemsland, spesielt i Norge – men på et generelt spørsmål fra DN om hvordan han vil se på at et medlemsland tar til orde for et internasjonalt atomvåpenforbud, er det Stoltenberg som peker på «bred enighet» i nettopp Norge.
SV, Venstre og Senterpartiet la nylig frem et forslag i Stortinget om at Norge skal arbeide for et atomvåpenforbud. Stoltenbergs tidligere Ap-kollega og utenrikspolitiske talsperson, Anniken Huitfeldt, sier at Arbeiderpartiet støtter et internasjonalt forbud mot atomvåpen, men at partiet ikke har tatt endelig stilling til det konkrete forslaget fra de tre partiene.
«Bred enighet»
Utenfor Capitol Hill i den amerikanske hovedstaden bruker Stoltenberg lang tid på å formulere svaret på hvordan han ser på det norske initiativet.
– Jeg står bak strategien som Nato har vedtatt, som handler om at vi arbeider for en verden uten atomvåpen, men så lenge det finnes atomvåpen i verden, vil vi fortsatt være en allianse som har atomvåpen som en del av vår avskrekking. Det er en linje som Norge har stått for gjennom mange år og som jeg opplever det er bred enighet i Norge om, sier Stoltenberg.
– Er det lur timing nå å fremme et slikt forslag?
– Jeg nøyer meg med å si at det Nato står for, er at vi arbeider for en verden uten atomvåpen, men så lenge våpnene finnes vil også Nato ha dem, og vi arbeider for avtaler som reduserer antall våpen, og vi støtter opp om ikkespredningsavtalen.
– Kan et land som støtter Natos strategi samtidig gå inn for et internasjonalt forbud mot atomvåpen?
– Jeg nøyer meg med å fortelle hva som er Natos holdning, sier Stoltenberg.
I 2010 ble alliansens strategiske konsept vedtatt. Den slår fast at en kombinasjon av kjernefysisk og konvensjonell avskrekking er kjerneelementer i Natos strategi og at Nato vil forbli en kjernefysisk allianse så lenge atomvåpen eksisterer.
Radikal forandring
Stoltenberg er i Washington for å lede Natos råd og et stort seminar om hvordan alliansen skal tilpasse seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.
Tirsdag møtte han Kongressens utenrikskomité. Overfor DN slår generalsekretæren fast at den endringen som Nato nå står overfor, er like fundamental som da den kalde krigen sluttet.
– Nato må forandres fordi vi både må håndtere kollektivt forsvar i Europa og krisehåndtering i sør, utenfor Natos områder. Kort fortalt er det slik at Natos historie handler om at vi i førti år ikke løsnet et eneste skudd. Så gikk vi til krisehåndtering på Balkan, Afghanistan og Libya. Nå er vi i en situasjon der krisene kommer nærmere i sør samtidig som Russland igjen representerer en større utfordring i øst, sier Stoltenberg.
Raskere respons
Han påpeker at det er en fundamental endring å skulle håndtere de to truslene samtidig.
– Det er en endring på linje med da den kalde krigen sluttet og vi gikk fra utelukkende til å være opptatt av kollektivt forsvar til å fokusere på kriser. Vi skal gjøre to oppgaver samtidig, men samtidig håndtere andre typer trusler. Den kalde krigen handlet om at vi fryktet at sovjetrussiske tanks skulle rulle over grensen. Nå er det en ny type krigføring, hybridkrig, sier Stoltenberg.
Hybridkrig betyr en kombinasjon av militære og sivile midler, skjulte operasjoner, propaganda, undergraving, destabilisering og terror.
– Det krever raskere reaksjonstid, bruk av spesialstyrker, cyberkompetanse, raskere beslutningssystemer og bedre teknologi. Nå utvikler vi droner som snart vil være på plass, sier Stoltenberg.
Les også:
Dette tror de om fremtidens oljesmell og boligmarked
- Forrige generasjon hadde ingen mulighet til kjøpe selveierleiglighet når man var 21
Folket ga blaffen i Freias nettmøte
Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.