I 2012 var han sammen med 40 venner og naboer fra Norge, omtrent halvparten barn, på reise i privat regi. Naboen til Rynning-Tønnesen kjenner en lokal guide som tok dem med til landsbyen sin i fjellområdet omtrent midt mellom hovedstaden Katmandu og Mount Everest.
Hindret av politisk uenighet
Rynning-Tønnesen har ikke fått kontakt med noen i landsbyen siden jordskjelvet lørdag.
– Jeg har tenkt spesielt på dem jeg kjenner der, og vet ikke hvordan det har gått. Telefonforbindelsen er brutt og det tar som sagt flere dager å gå dit. De fleste bygningene der er toetasjes og relativt solid bygd, så jeg håper det har gått ganske bra, sier Rynning-Tønnesen.
– I landsbyen Pattale fikk vi danseoppvisning av skolebarna og våre barn hadde samlet inn forskjellig skolematriell – penner, bøker og leker – som de delte ut. Det ble satt stor pris på, forteller Rynning-Tønnesen.
Gruppen av nordmenn ble enige om å samle inn ekstra penger til landsbyen.
– Vi har siden støttet en lokal skole og tre komiteer landsbyen selv organiserer. Én helsekomité, én komité som har ansvar for arrangeringen av et lokalt marked, og en siste som skal sørge for kvinners rettigheter.
Etter jordskjelvet har han og vennene startet opp en ny støtteaksjon, som skal hjelpe kjente både i Katmandu og i fjellandsbyen.
– Hvor mye er du selv villig til å bidra med?
– I en sånn situasjon er det ikke pengebeløpet fra hver enkelt som betyr noe, men at man stiller opp og bryr seg.
– Hvem sørger for at pengene kommer frem?
– Guiden vi kjenner der nede, som vi stoler på.
Samme dag som det kraftigste jordskjelvet rammet lørdag, lovet norske myndigheter 30 millioner kroner til den akutte nødhjelpsinnsatsen. Nå har regjeringen økt støtten med 100 millioner kroner.
Statkraft-sjefen husker ikke om han har vært i Nepal tre eller fire ganger. De andre reisene har vært i jobbregi, ettersom Statkraft er majoritetseier i vannkraftverket Himal Power Limited, som forsyner opp mot 20 prosent av Nepals kraftforbruk. Statkraft ønsker en større bit av markedet, men ser seg hindret av politisk uenighet.
– Det er ikke til å legge skjul på at det har gått tregt på grunn av manglende evne til å skape politisk enighet. Det er også manglende salgskoordinering av strøm fra Nepal og inn i India – som er hovedmarkedet, forklarer Rynning-Tønnesen.
Vannkraft redningen
Statkraft har konsesjon på ett nytt kraftprosjekt hvor etableringsprosessen er i gang. Det er dessuten nylig blitt enighet om kraftutveksling mellom Nepal og India.
Rynning-Tønnesen håper det kan bli fortgang i politiske prosesser som kan gi landet større inntekter.
– Vi får håpe man greier å bli politisk enige om ytterligere kraftutbygging og prosjekter innen infrastruktur. Det kan gi fortgang til et område der potensialet fra naturens side er enormt stort. Å få etablert nye, store vannkraftprosjekter er ikke bare i Statkrafts interesse, men også en av de største kildene til fremtidige og stabile inntekter for Nepal, sier han.
Potensialet for å drive vannkraft i Nepal er stort på grunn av store geografiske variasjoner. Fra verdens høyeste fjell i nord til slettelandskap i sør.
– Hva annet kan Nepal gjør for å bygge seg opp økonomisk i tiden fremover?
– Byene må bygges opp på en mer jordskjelvsikret måte. Nepal ligger jo en av de randsonene der det er fare for flere skjelv, så de må finne en jordskjelvsikker måte å bygge enkle og billige hus på. Det finnes bygningstekniske grep som kan hindre at bygg raser sammen, sier han.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.