Alle de som har et varmt forhold til legendariske Citroën DS, finner neppe mange grunner til å gå for etterkommeren som av en eller annen grunn bærer tilnærmet samme navn. Forskjellene mellom ikonet fra 1955 og dagens Citroën DS3 er enorme.

For det første behøver man neppe å ha cordfløyelsbukser, røyke pipe, være generelt uflidd, samt tungt belest på Derida og Baudelaire for å kunne kle nye DS3. Man behøver heller ikke store mengder tålmodighet og generøs toleranse for odde, dubiøse tekniske løsninger med kvaliteter som en hvilken som helst romankarakter fra Jean Genet. Her får man en moderne, europeisk bil uten tradisjonelt fransk fjas og rare patenter. Denne bilen er faktisk både kjøreglad og litt praktisk. Sportsversjonen av DS3 er et kjernesunt yuppi-eksemplar av en bil som går rett inn og kniver om det urbane, velbeslåtte segmentet som ellers er truende til å anskaffe en Mini Cooper, Alfa MiTo eller, av en eller annen uforståelig grunn, Audi A1.

I dette selskapet bringer Citroën et godt alternativ til torgs. Bilen ser flott og sportslig ut, har veldig gode kjøreegenskaper og en motor som står godt til bilen.

Bilen har snedige linjer, vinkler og fargekombinasjoner som vekker oppsikt. Spørsmålet er bare om ikke dette kan bli veldig 2010? Ser man mot Mini, noe Citroën åpenbart har gjort, er Mini en designmessig konstant. DS3 kommer garantert ikke til å se slik ut om ti år.

Innvendig er interiøret upåklagelig påkostet og helhetlig sportslig, med gode, faste sportsseter og elendig sikt bak, slik det seg hør og bør på en bil med frisk design.

Baksetene er overraskende store, med god takhøyde og mer enn nok plass for to velfødde pølsenordmenn, eller syv-åtte utgaver av Nicolas Sarkozy. Bilen er todørs, men de lange dørene og to solide håndtak gjør at man strengt tatt ikke behøver å være slangemenneske for å komme seg inn og ut.

Motoren er en kjenning som også brukes i nettopp Mini, og dette er uten tvil en supermotor. I DS3 er det dog bare tatt ut 156 hestekrefter som er skuffende langt unna det iboende potensialet i motoren. Ekvipasjen veier heldigvis bare rundt 1200 kilo, noe som helt klart hjelper på kjøreegenskapene.

Men der Citroën har lagt beslag på en Mini-motor, har franskmennene slett ikke fått tak i en matchende girkasse. Den manuelle kassen er ikke mye å skryte av, satt opp mot andre tettstegede og sportslige girkasser som i for eksempel Mini. Kjører man aktivt, skal man kunne røske tak i girspaken og den skal smelle rett i det ønskede giret med lyder som chakka-chakka-klikk. Her er girprosessen omtrent like upresis og pludrende som det Anne Grosvold er som nyhetsanker.

Når man så endelig har kommet seg etter å ha fordøyd eksteriøret og latt seg imponere av et premium interiør, er det en fryd å kjøre bilen på svingete veier. Motoren går med enkelhet langt opp i oktavene, og det ligger akkurat nok krefter i bunn til at man slipper å rote rundt med uklare girfunksjoner.

Med en overkommelig pris, fin innpakning og gode kjøreegenskaper, er DS3 et supert alternativ til Skoda Fabia, VW Polo, Audi A1 og hva som helst fra Asia. Opp mot Mini blir kjøreegenskapene noe puslete, designen noe mer datert, men totalpakken langt mer praktisk. Summen blir at DS3 kanskje er den minst franske bilen Citroën noengang har sendt ut på markedet.



DN.no har tidligere kjørt dieselversjonen, les mer om det her: Konkurranselysten fransk flørt

Her kan du lese flere biltester.

Se video av DS3 her:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.