To ting vil avgjøre om mathandel på nett blir en suksess eller fiasko

Tirsdag ble det kjent av flere pengesterke familiefond går inn med 150 millioner kroner i Kolonial.no, en emisjon som priser selskapet til 1,1 milliarder kroner.

På tre år har gründerselskapet dermed gått fra null til en milliardverdsettelse.

Men verdsettelsen er først og fremst et uttrykk for at investorer ser muligheten for at ideen en gang i fremtiden skal kaste av seg, ifølge partner og daglig leder Sigmund Festøy (54) i analyselskapet Plot.

– At investorene går inn er et tegn på at noen tror på dette, og er villig til å se lenger enn den kortsiktige lønnsomheten. Ser man på regnskapene som er tilgjengelige, så er det klart at de taper penger. Noe annet er ikke å forvente, sier Festøy.

Og fortsetter:

– Investeringen viser også at Kolonial.no trenger penger. Ideen deres krever store investeringer.

Ser man på regnskapene til Kolonial.no, er det klart at dagens drift koster mer enn det smaker. Selskapets ledelse har også sagt at de tidligst regner med å gå med overskudd i 2018.

Mat.se, som driver et tilsvarende konsept i Sverige, har vært i drift noe lengre enn Kolonial.no, men kan heller ikke vise til lønnsomhet – ennå.

 

Høylytte skeptikere

Det finnes også de som tviler på om netthandel av dagligvarer kan bli lønnsomme med dagens teknologi. Høyskolelektor Odd Gisholt ved handelshøyskolen BI er blant de uttalte skeptikerne.

– Dagligvarer levert på døren er ikke liv laga med dagens løsninger, skrev Gisholt i DN i april.

– Vi er liv laga, svarte Munthe-Kaas i Kolonial.no.

– [Munthe-Kaas] tar en råsjans og blåser det hele opp uten å gi informasjon før lang tid i etterkant. På den måten er det umulig å vite hvor store underskuddene er. Ifjor var det 25 millioner baklengs. Han har greid å øke omsetningen til 400 millioner kroner på fire år, noe mange vil hevde er bra. Jeg mener det ikker er godt nok fordi han går med underskudd, uttalte Gisholt til Finansavisen tirsdag.

To avgjørende faktorer

Festøy er mer optimistisk, og peker på to ting han mener vil avgjøre hvorvidt selskaper som Kolonial.no vil lykkes.

– Med robotteknologi og et visst volum, så er det mulig å konkurrere med de fysiske butikkene, sier han.

Enkelt oppsummert:

1. Teknologien må gjøre det billigere å plukke og levere varene.

2. Man må nå en kritisk masse av kunder.

 

Alt ligger til rette for at punkt to skal kunne oppfylles, ifølge Festøy.

– I alle fall halvparten av befolkningen er åpne for å handle mat på nettet, gitt at de synes tjenesten totalt sett er bra nok og gjerne bedre enn de de får i butikken, sier han.

Før han fortsetter:

– Den spennende jokeren i dette er hvor raskt de klarer å få på plass teknologi som drar ned plukkostnader og distribusjonskostnader.

Kolonial.no har gjort store investeringer i mer effektive plukklager og flyttet i mai inn i nye lokaler på Lørenskog. Samtidig gjøres store deler av vareplukkingen fortsatt manuelt.

Hvordan fremtidens levering av matvarer vil foregå, henger sannsynligvis sammen med hvilke svar verdens ledende teknologiselskaper finner.

Amazon, Google og en lang hale av teknologiselskaper utforsker mulighetene som finnes i selvkjørende biler, flyvende og rullende droner og dataanalyse som «forutser» bestillingen før den skjer.

Felles for de fleste av teknologiene er at man må vente på lovreguleringer og mer omfattende testing før man kan kommer nærmere å presise anslag på hvor mye kostnadene vil kunne senkes.

Les også: Telenor og Kolonial.no tester levering av mat helt inn i kjøleskapet

Professor Heidi C. Dreyer ved NTNU og forsker Ottar Bakås ved Sintef skrev tirsdag i DN at netthandel med mat er kommet for å bli. Men de tar også forbehold om at det må «skapes supereffektive og lønnsomme netthandelsløsninger».

– Norsk mathandel er i posisjon for å tjene penger på nett, men innovasjoner og endringer kreves først og fremst i ­bestillings-, lager- og leveranseprosessene, skriver de to.

Les også: Melkemannen fra 50-tallet er tilbake. Brødboksen ansetter to personer i uken for å holde tritt med veksten i antallet mennesker som vil ha morgenmat levert hjem.

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om vekstoppskriften: Dette kjennetegner gründerne som får til supervekst, slik går det med gasellene og dette må du gjøres for å lykkes. Gaselle-forsker Jarle Bastesen gir blant annet råd om hvordan man skal unngå gasellefellene.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!

Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.
 

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Anbefalt av DNtv: