Jeg ble nylig lurt til å se en utstilling om historien til symaskiner. I starten håpet jeg vi kunne stikke etter fem minutter, men etter hvert var det jeg som ble hengende igjen og studere detaljer. Først og fremst ble jeg slått av likheten mellom symaskiner og biler. De fleste har riktignok bare ett hjul, men jeg tenker på mest på designen. La oss ta et tilfeldig år, 1978: Noen av de stiligste symaskinene fra dette året har opplagt felles designdetaljer med den sterkt feminiserte Fiat Ritmo. Singer var dessuten en T-Ford for innebruk, og Husqvarna er fortsatt lukeparkert på skandinaviske spisebord.
BARBERMASKIN. Mens for eksempel Porsche 912/914 ligner mest en barbermaskin med trimmingsmuligheter, slekter jo mye bildesign også ellers på husholdningsapparater. Den svenske stjernedesigneren Sixten Sason tegnet som kjent rett som det var både Saaber og støvsugere, slik som den griselekre Electrolux Z70 fra 1957.
Nå er det imidlertid fare på ferde. Bildesign slutter å fornye seg. Designspråket er oppbrukt. Ni av ti designsjefer snakker om at den neste bilen deres vil være inspirert av iPod. Uforståelig, når den hvite klumpen i virkeligheten allerede er retro og gammel moro.
KRUSEDULLER. Resultatet er at ny bildesign som Nissan Leaf (bildet) slettes ikke ligner noen iPod, men en symaskin fra 1990-tallet. Også den snart klar for museum.
Nissan har i det minste forstått viktigheten av merkverdig bildesign. Det merkeligste er likevel at det lille bilmerket Lancia gjør et like spesielt design langt mer elegant. Sammenlign selv krusedullen over baken til Nissan Leaf med Lancia Delta. Italienerne fikser stil uten å blåkopiere miksmastere.
Bilder:
HURTIGLADING. Forventningene er høye til Nissan Leaf. Ifølge toppsjefen Carlos Ghosn er dette verdens første seriøse forsøk på å masseprodusere en helt elektrisk bil. Fordelen med nullutslipp er lovet omtrent samme prislapp som en Golf. Ghosn har også regnet ut at gjennomsnittsmennesket i den vestlige verden kjører mindre en ti mil per dag. Dermed er rekkevidden satt til 160 kilometer. Hjemme kan den lades over natten på åtte timer. For dem som alltid har dårlig tid, blir hurtigladning mulig på 20 minutter med 80 prosent batterienergi som resultat. Toppfarten på 140 km/t kan høres latterlig ut, men er mer en nok for dine trivielle gjøremål.
RINGEREN I NOTRE-DAME. Nissan Leaf kan dermed gjerne se ut som Ringeren i Notre- Dame. Rent bortsett fra at den samme Carlos Ghosn gjør et poeng ut av designen. Joda, den er artig nok, men altså knapt mer nyskapende enn en fiffig symaskin.
Når verden brenner, og miljøet skal reddes, blir designdiskusjon muligens fjollete. På den annen side mener Nissan at elbiler blir et nytt kapitel i bilhistorien. Hele 200.000 Nissan Leaf skal bygges fra 2011 og Nissan tror at én av ti biler blir elektriske fra 2020. Med andre ord er det nå eller aldri. Det er på tide med et helt nytt designspråk, men foreløpig tror jeg vi kan glemme det.
GRESSKLIPPERE. Leafs eneste designkontrovers er egentlig gammelt nytt: Renaults nylig avgåtte designsjef Patrick Le Quéments fikk ufortjent mange motstandere med ideen om en kroneformet bakrute. Nå gjenoppstår ideen paradoksalt nok i partnerselskapet Nissans elbilfremstøt.
Så langt er det lettest å like den lille leppa i front. Den erstatter det tradisjonelle panseret og huser ikke annet enn stikkontakt.
Nå er det slettes ikke bare Ghosn som tror på å pakke batteridrift i tradisjonell design. Flere andre bilprodusenter med el-ambisjoner prediker former som «publikum er vant til». Når skal de slutte å undervurdere oss?
Nissans Gohn burde gå å se en utstilling med gressklippere. De elektriske utgavene har visstnok mest nyskapende design.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.