Prøv en internasjonal Nobelkomité

Nobelkomiteens oppgave er å bruke prisutdelingene slik at den fremmer en fredelig utvikling med vekt på fravær av krig og konflikt, fremme av humanitært arbeid, og sosial utvikling i vid forstand, som bidrar til at vi reduserer farene for konflikt i eller mellom land.

Prisutdelingene har historisk sett oppfylt dette oppdrag. Noen utdelinger har vært kontroversielle, og det er i seg selv ikke avskrekkende, kanskje snarere tvert imot, så lenge komiteens hensikter hviler på godt skjønn og kunnskaper om internasjonale forhold. Nobelkomiteen har fylt sitt oppdrag på en god måte i over 100 år, og den har alltid vært sammensatt av norske statsborgere.

Nå har vi fått en debatt om Nobelkomiteen bør ha medlemmer som ikke nødvendigvis er norske. Strengt tatt er det ikke noe i veien for dette. Nobels testamente sier at prisen skal utdeles av en komité oppnevnt av Norges storting. All annen praksis og regelverk er gitt av Stortinget selv, og Stortinget står fritt til å endre dette, så lenge den fortsetter å oppnevne komiteen.

Vi ser på en rekke andre områder i samfunnet at vi søker kompetanse ut over den som norske statsborgere har. Oljefondet, for eksempel, har oppnevnt et strategiråd med fem medlemmer der to er norske og de øvrige tre er anerkjente internasjonale kapasiteter når det gjelder forsvarlig forvaltning av store verdier.

Et hensyn som peker i retning av en bredere sammensatt Nobelkomité er at vi sikrer oss mot deler av vårt eget norske, mulig snevre perspektiv. Jeg mener dette er blitt særlig viktig når det rundt Nobelprisen er oppstått en rekke interesser som krever en inntektsstrøm som en prisutdeling alene ikke kan generere.

Selv om det er vanntette skott regnskapsmessig mellom prisen og for eksempel sponsingen av Nobelkonserten, ville det vært en fordel å få fjernet grunnlaget for en uro for at sponsordrevet virksomhet trenger stjerner, og gjerne verdensstjerner. Vi må påse at det ikke skapes inntrykk ute i verden at vi her i Norge kan bli «starstruck» og synes det er stas med fint besøk. Og selv om dette ikke har vært noen driver ved utdelingene hittil, er det grunn til å være oppmerksom på det.

Min pinligste dag i FN de årene jeg var Norges ambassadør der var den dagen prisen til USAs president Barack Obama ble kunngjort. Ingen snakket om saken. Min kollega i Washington fikk seg en over­haling av Obamas stabssjef. Ordet «fawning» ble brukt, som betyr noe i retning av underdanig smiger.

Så la oss prøve, en periode, med to eller tre ikke-norske medlemmer. Faren er selvsagt at det kommer inn andre hensyn og at ingen sammensetning vil være sikker mot uheldige vedtak. Men nå har vi en anledning.

Morten Wetland, partner First House, ambassadør til FN i New York 2008–2012. Tidligere statssekretær (Ap) i regjeringene Brundtland og Jagland(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.