Hvert år i januar lager den uavhengige organisasjonen The Conference Board en måling på produktiviteten til de enkelte land verden over.

Og som vanlig scorer Norge høyt på produktivitet - og ligger på andreplass over alle landene i undersøkelsen, kun slått av Luxemburg.

Norge har ifølge undersøkelsen en arbeidskrafts-produktivitet på 76,8 dollar i timen, eller nesten 440 kroner timen. Det er 34,4 prosent høyere enn for eksempel USA.

Norge og Luxemburg er typisk alltid høye på produktivitet og inntekt relativt til USA, på grunn av den høye økonomiske aktiviteten innen for olje i Norge og i finans i Luxemburg.

Konsekvens av oljen
Men sjeføkonom Tor Steig i NHO tillegger ikke undersøkelsen vesentlig vekt. Den tar nemlig utgangspunkt i hvor høyt bruttonasjonalproduktet er per person, justert for antall timer jobbet. Han mener man heller må fokusere på at nordmenn er nødt til å være så produktive for å kompensere for det høye kostnadsnivået på arbeidskraften i landet.

Ann Lisbet Brathaug hos Statistisk Sentralbyrå er ikke overrasket over resultatatet når man måler på denne måten, og sier at Norge alltid ligger høyt på slike målinger.

- Dette var ikke overraskende for oss. Når man måler det slik blir oljen en viktig faktor, og vi pleier ofte å ekskludere olje når vi måler det, sier Brathaug i avdeling for nasjonalregnskap og finansstatistikk til DN.no.

- Når man måler på denne måten er det ikke rart at Norge ligger høyt, på grunn av oljen. Vi vinner ut store verdier på få timer. Alle land har sine særegenheter, men oljen er en så stor del av norsk økonomi og er samtidig så lite ressurskrevende, at dette skjer, utdyper hun.

Omfavnet oljeøkonomien
Steig mener likevel undersøkelsen kan si noe interessant om norsk økonomi. Han trekker frem at størrelsen på oljeøkonomien viser hvor omstillingsvillig det norske samfunnet har vært siden den første oljen ble funnet for 40 år siden.

- Vi har omstilt hele økonomien på kort tid. Det er ikke så mange år vi har hatt olje, men vi har omstilt ingeniørene våre til dypvannsteknologi og våre skipsverft ser helt annerledes ut nå enn før, minner han om.

- Mens vi før oljen bygget skrog ved norsk skipsverft får vi i dag skrogene fra utlandet og utstyrer dem med topp teknologi, sier han og oppsummerer at det er å være sveiser er ut, mens det å være elektromontør er inn.

- Det er en betydelig omstilling.

Frykter for omstillingsevnen
Steig mener det er viktig at Norge beholder evnen til omstilling når oljen er i ferd med å ebbe ut og gassproduksjonen når sin topp om få år.

- Produktivitet dreier seg til syvende og sist om omstillingsevne, sier han og legger til:

- Hvis vi skal beholde denne plassen må vi i fremtiden sørge for at vi omstiller arbeidskraft og kapital på en stadig bedre måte. Det er den store utfordringen, mener han.

Han frykter at Norges eksepsjonelle posisjon i verdensøkonomien med penger på bok og lav arbeidsledighet på sikt vil ta knekken på konkurranseevnen.

- Før finanskrisen lå vi 40 prosent over våre handelspartnere på kostnadsnivå, nå er dette steget til at vi ligger 50 prosent over. Vi må derfor jobbe veldig mye smartere enn andre, oppsummerer han.

Av undersøkelsen kan man også lese at veksten i Norges produktivitet har utviklet seg svakere enn verdenssnittet siden 1995.

Fallende vekst
Fra 1995 til 2005 var produktivitetsveksten på 1,9 prosent i året, mot verdenssnittet på 2,0 prosent. Fra 2005 til 2009 falt veksten med 0,8 prosent, mens den steg med 1,7 prosent i snitt i verden.

- Det er negativ produktivitetsutvikling i olje- og gassutvinning som trekker ned totalen. Tar vi bort oljevirksomheten og ser på Fastlands-Norge, er bildet positivt, sier Bratthaug.

Hun peker på at den norske oljeproduksjonen har falt siden 2005, fordi vi produserer stadig mindre olje.

Vis alle stillinger

- Det tyder på at vi bruker mer ressurser på å produsere den. Til erstatning for olje produserer vi i tillegg stadig mer gass som betyr at vi trenger arbeidskraften. Men siden gass har mindre verdi enn olje, vil det isolert sett også trekke ned produktivitetsveksten i næringen, sier hun.

- Så selv om vi har et høyt produktivitetsnivå, har vi har negativ produktivitetsutvikling de siste årene, sier hun.

Les også:
- Jeg er ikke bekymret

- Trygden er det nye paradiset

- En «gjøkunge» som stenger for andre velferdstiltak (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.