Like etter tallene ble kjent sendte statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i Arbeids- og sosialdepartementet ut en pressemelding hvor det ble presisert at regjeringen følger arbeidsmarkedet nøye.
- Vi vurderer kontinuerlig om det er behov for å sette inn ytterligere tiltak, sier Dahlberg i meldingen.
Overfor DN ønsker ikke Dahlberg å gi ytterligere informasjon om hva tiltakene som vurderes innebærer.
«Ikke gjør som i 2009»
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen peker på at regjeringen i revidert statsbudsjett økte antall arbeidsmarkedstiltak med 1.500 plasser og gjorde permitteringsreglene noe enklere.
Holvik mener imidlertid regjeringen bør satse på andre tiltak for å bedre situasjonen i arbeidsmarkedet.
Hun sammenligner dagens situasjon med omgivelsene i 2009. Vi har et behov for å stimulere arbeidsmarkedet på kort sikt.
- Hvis en ser tilbake så var det veldig mange som endte opp med fast ansettelse i offentlig sektor, sier Holvik og legger til:
- Det bør en prøve å unngå denne gangen.
Mens andelen som offentlige ansatte utgjorde av den totale sysselsettingen falt i årene frem mot finanskrisen, økte den markert i perioden fra 2009 til 2011, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
I årene etter 2011 har andelen holdt seg stabilt på det nye, høyere nivået.
Ifølge Holvik må det i stedet satses på investeringsprosjekter som ikke binder opp sysselsettingen til offentlig sektor.
Satse på privat sektor
Det viktigste er derimot å skape flere arbeidsplasser i privat sektor, mener Holvik.
- Da må en gjøre strukturelle ting med skattesystemet, slik at det blir lettere å starte opp egne bedrifter og hjelpe til med finansiering til gründere. En må stimulere på den strukturelle siden heller enn bare å øke sysselsettingen i offentlig sektor. Det er veldig viktig å holde fast ved, sier hun.
Dette var også tanken å gjøre i 2009, men tall i etterkant har vist at sysselsettingen økte for mye i offentlig sektor, mener sjeføkonomen.
Holvik peker på at det er ulike måter myndighetene kan skape arbeidsplasser på.
- Jeg vil tro at de har mange investeringsprosjekter. Det er mye etterslep og vedlikehold, gode prosjekter som kan plukkes frem. Det er en fin anledning til å starte på den bunken, sier hun.
Hun nevner blant annet infrastrukturprosjekter, vedlikeholdsetterslepet på offentlige bygg og en oppløftning av kollektiv- og sykkelnettet.
- Det vil komme en del ingeniører til gode. En kan bruke noe av kompetansen en har hatt i oljebransjen inn i bygg- og anlegg for eksempel, sier Holvik.
Øker studieplasser
I tillegg peker hun på en annen felle det er lett å gå i når en vil stimulere arbeidsmarkedet.
- Det en har sett før i nedgangsperioder er at en har økt antall studieplasser kraftig. Men da har tendensen vært at en øker på de billigste studieplassene med de åpne universitetsstudiene, sier hun.
Dette må en være varsom med, ifølge Holvik.
- Selv om det er en billig måte å holde ungdom i aktivitet på, vil det føre til at de tar en høyere utdanning som de ikke nødvendigvis får relevant arbeid til, og at de tar opp studielån, sier hun.
Da vil mange ende opp med å være overkvalifiserte med gjeld.
- Når det er vanskelig å få jobb, og vanskelig å komme inn på studier, tar man kanskje bare det som er åpent. Det er ikke sikkert det er riktig verken for dem selv eller landet på sikt, understreker sjeføkonomen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
