- Jeg håper alle nordmenn har Hermod Skånland med i aftenbønnen sin, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.
To år før han ble sentralbanksjef ledet Skånland i 1983 det såkalte Tempoutvalget. Utvalget var det første som foreslo å innføre et petroleumsfond her til lands.
Målet var å skille inntektene fra oljevirksomheten fra bruken av pengene over statsbudsjettet. Store svingninger i oljeprisen førte også til store svingninger i hvor mye oljepenger Norge kunne bruke over budsjettet hvert år på 1980- og 90-tallet.
- Ekstremt viktig
Fondet ble opprettet i 1990, men i årene frem til 1996 ble det ikke satt inn en eneste krone på fondet, illustrerende nok på grunn av underskudd på statsbudsjettet.
I 1996 gjorde daværende finansminister Sigbjørn Johnsen det første innskuddet i fondet på i underkant av to milliarder kroner.
Siden den tid har fondet vokst til 6900 milliarder kroner.
Det kommer godt med i situasjonen norsk økonomi nå er stilt overfor, mener Jullum.
- Det som er ekstremt viktig er at du nå får sett verdien av konstruksjonen av petroleumsfondet og handlingsregelen, sier Danske Bank-økonomen under et presseseminar i Oslo onsdag.
Banken legger onsdag frem nye prognoser for norsk og internasjonal økonomi.
Skiller oss ut
Fondet og regelen betyr at Norge i år kan kjøre en enda mer ekspansiv finanspolitikk enn ifjor, selv om oljeprisen har falt kraftig.
- Vi trenger ikke stramme inn. Der skiller vi oss ut, sier Jullum.
Han peker på at det bare er Suadi-Arabia og Kuwait, i tillegg til Norge, som kan gjøre det på denne måten.
- Det er en betydelig advarsel til alle de som går og snakker om at dette er noe som skredderøkonomer i Finansdepartementet har funnet på, sier Jullum.
Andre land, som for eksempel Venezuela og Russland, må til sammenligning ta store grep over statsbudsjettet fordi oljeinntektene har falt dramatisk det siste året.
Venter avmatning
Den fortsatt ekspansive finanspolitikken vil være med på å dempe effektene som oljeprisfallet og nedgangen i oljeinvesteringene vil ha i fastlandsøkonomien i år, mener Jullum.
Danske Bank tror veksten i norsk fastlands-bnp vil bli på 1,7 prosent i år og ta seg opp til 2,2 prosent til neste år. Til sammenligning var veksten på 2,3 prosent ifjor.
- Vi ser helt klart en avmatning i veksten i norsk økonomi, sier Jullum.
Tror på eksportløft
Flere forhold vil imidlertid bidra positivt til veksten. Bedre utvikling i landene rundt oss vil sammen med svakere kronekurs bidra til å løfte eksporten av tradisjonelle eksportvarer, mener banken.
- Eksporten er betydelig høyere enn ventet. Det betyr ikke bare bedre lønnsomhet, men det øker også volumet, sier Jullum.
Ifølge bankens prognoser vil eksport av tradisjonelle varer øke med 4,2 prosent i år sammenlignet med 2,7 prosent ifjor.
Han peker på at dette vil føre til at eksportbedriftene må øke produksjonen, og dermed antall ansatte, og at dette vil bidra til å dempe oppgangen i ledigheten.
Samtidig tror Danske Bank at boliginvesteringene vil ta seg markert opp i år. Bakgrunnen er at banken venter en vekst i boligprisene på fem prosent i år og to til tre prosent neste år, som følge av det lave rentenivået.
- Etterspørselen blir stimulert av lave renter, samtidig som tilbudssiden har vært begrenset, sier Jullum.
Han viser til at igangsettingen av nye boliger falt på grunn av fallet i boligpriser ved utgangen av 2013 og inn i 2014.
- Dette presser boligprisene opp og gir insentiver til å bygge nye boliger. Det betyr at betydelig løft i boliginvesteringer i år, sier Jullum.
Les også:
Ser ingen tegn til boble
(krever innlogging)
Dette tror de om fremtidens oljesmell og boligmarked (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.