Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets mener Norge umiddelbart bør kaste seg inn i den internasjonale diskusjonen om tiltak som kan stabilisere oljemarkedet - og bidra til å få prisene på råolje opp igjen.
- Skulle vi få oljeprisen opp i 60 dollar fatet igjen, ville det vært det beste bidraget til norsk økonomi man kunne tenke seg, sier Kjus.
Han mener et norsk produksjonskutt tilsvarende 50.000 fat olje per dag vil være en liten pris å betale mot hva en økonomi som for tiden opplever nullvekst vil få i gevinst fra høyere oljepriser.
- Det ville antagelig gjøre mer for norske arbeidsplasser og norsk økonomi enn hvilket som helst annet tiltak. Det er det overhodet ikke noe tvil om, sier Kjus.
Kan beordre vedlikeholdsstans
Et kutt på 50.000 fat råolje per dag tilsvarer en reduksjon i norsk oljeproduksjon på tre prosent sammenlignet med gjennomsnittlig dagsproduksjon ifjor.
Kjus mener det vil være enkelt å få til kuttene ved at det i langt større grad gjennomføres planlagt vedlikeholdsstans på norsk sokkel i år, i motsetning til hva som var tilfellet ifjor.
- Man kan ikke si til et oljeselskap i Norge at det må begrense produksjonen sin. Men man kan si at selskapet må ha en så og så lang vedlikeholdsstans, sier han.
En stans beordret av myndighetene kunne blitt solgt inn som et norsk produksjonskutt, mener Kjus.
Vil løfte prisene
Dersom de fleste oljeprodusentene i verden hadde blitt enige om å kutte produksjonen med tre prosent, ville det løftet prisene kraftig fra dagens nivå på rundt 40 dollar fatet, argumenterer DNB-analytikeren.
En slik avtale ville fremskyndet en tilpasning i oljemarkedet som Kjus uansett tror vil skje over tid.
- Det ville gått mye raskere, sier Kjus.
- Det at Norge kutter produksjonen ville kanskje være vanskelig å argumentere for i gangene i Brussel, men bortsett fra det, ville det ikke koste oss mye volumtap sammenlignet med hva som ville skje med prisen. Det er den raskeste måten å få oljeprisen opp på, sier Kjus.
På gli
Overflod av olje i markedene er bakgrunnen for priskollapsen de siste årene. Verdens sentrale produsenter har lenge vist liten vilje til å gjennomføre tiltak som kan bidra til å balansere forholdet mellom tilbud og etterspørsel.
Oljegiganten Saudi-Arabia, som for alle praktiske formål sitter med kontrollen i oljekartellet Opec, har valgt å forsvare sine markedsandeler fremfor å gjennomføre produksjonskutt som kunne vært med på å løfte prisene.
Men etter at oljeprisen tidligere i år falt under 30 dollar fatet har imidlertid flere av de store produsentene, både innenfor Opec og utenfor, øyensynlig kommet litt på gli.
Møtes i Moskva
Mot slutten av denne måneden møtes 15 oljeproduserende land til oljetoppmøte i Moskva. Målet er i det minste å bli enige om en frys av produksjonen på nivået fra januar i år.
Selv om Kjus mener at landene som nå diskuterer en frys spiller et høyt spill, tror han det likevel er nøkkelen til å få gjennomført produksjonskutt på et senere tidspunkt.
Skulle møtet bli en flopp, kan oljeprisen fort falle ti dollar, påpeker Kjus.
Han tror utfallet vil være helt avhengig av at Iran, som for tiden forsøker å trappe opp produksjonen etter at sanksjonene mot landet ble opphevet tidligere i år, får en eller annen form for spesialavtale som gir landet anledning til å øke produksjonen fra dagens nivå.
Prestisjefylt å få med Norge
Kjus peker på at en uttalelse om norsk vilje til å gjennomføre produksjonsfrys, ville vært et godt sted å starte for politikerne her hjemme.
- Det ville vært veldig prestisjefylt for Opec å få med Norge. Det ville virkelig blitt brukt av Opec, sier Kjus.
Han minner om at Opec så langt har fått med seg flere ikke-medlemmer, som Russland, Mexico, Qatar og Oman, på diskusjonene om å fryse produksjonen.
- Norge må kanskje være med
Kjus er ikke den første profilerte analytikeren som argumenterer for norsk produksjonskutt. Sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank mener Norge absolutt burde delta i kutt hvis det er enighet blant de store oljeproduserende landene om å gjøre dette.
- Drømmescenariet er selvsagt at alle andre kutter og at vi slipper. Men slik vil jo alle tenke. Skal det bli et kutt, må kanskje Norge også være med. Økonomisk er dette en enkel sak. Politisk kan prioriteringen være annerledes, men der er ikke jeg den rette til å uttale meg, sa Swedbank-strategen i februar.
Norge har flere ganger tidligere vært med på slike produksjonsbegrensninger i samarbeid med andre oljeland, sist gang under daværende olje- og energiminister Marit Arnstad (Sp) i 1998. Under oljekrisen den gang raste prisen under ti dollar fatet, og Norge og Mexico gikk sammen med Opec om produksjonsbegrensninger.
Kommunikasjonsrådgiver Ella Bye Mørland skriver følgende i en e-post til DN fredag:
- Olje- og energidepartementet har regelmessig kontakt med andre land og aktører om olje- og gassmarkedet. Detaljer rundt denne kontakten ønsker vi ikke gå nærmere inn på.
Statsminister Erna Solberg (H) avviste tidligere i år at det er aktuelt for Norge å delta aktivt i diskusjonene om kutt.
- Vi har ingen planer om å ta en aktiv rolle når vi blir en mindre og mindre betydningsfull oljeprodusent, sier hun.
- Å gå ned i oljeproduksjon nå, vil bety flere ledige på kort sikt, sa Solberg til DN i januar.
Følg markedene i DN Investor
Les også:
NHH-professor om rente-dilemma: -Hysterisk vanskelig
Tidligere sentralbanksjef: To holdninger som er usunne i boligmarkedet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.