Torsdag annonserte den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi at ECB skal iverksette oppkjøp statsgjeld. Den europeiske sentralbanken skal kjøpe statsobligasjoner for 60 milliarder euro månedlig frem til slutten av september 2016.
Les saken her: ECB skal kjøpe gjeld for 60 milliarder euro i måneden
Målet med programmet er å stimulere europeisk økonomi, ved å få opp inflasjonen og svekke euroen. Etter at planen ble kunngjort torsdag har euroen gradvis blitt svekket.
I skrivende stund koster en euro 8,71 norske kroner, mens du tidligere torsdag måtte ut med 8,88 norske kroner for en euro.
Mot dollaren har også euroen blitt svekket betydelig. Torsdag formiddag kostet en euro 1,164 dollar, mens en euro i skrivende stund koster 1,137 dollar.
Ventes å vedvare
Ifølge analytiker Joachim Bernhardsen i Nordea Markets har den svake euroen har kommet for å bli.
- Vi ser at euroen svekker seg generelt. Det har gitt en noe sterkere krone også. Det er for så vidt en effekt som vi venter vil vedvare, sier han.
Bernhardsen peker på at kronen i det siste har svekket seg mye, og at det har vært veldig gunstig for norske eksportører. Det har vært helt nødvendig for å bedre den norske konkurranseevnen etter oljeprisfallet.
- Nå ser vi at kronen styrker seg litt, eller det er egentlig euroen som svekker seg. Det er ikke de enorme bevegelsene allerede, men det er noe som vil bidra til at den svakeste kronen, den har vi bak oss, sier analytikeren.
ECB skal trykke nye penger for å kjøpe opp statsgjeld, det setter mer penger i omløp, og svekker automatisk den europeiske valutaen. Ifølge Bernhardsen vil dette isolert sett trekke i retning av en sterkere krone. Likevel tror han ikke kronen blir veldig sterk.
- Vi tror ikke vi er ferdig med å se lettelser fra Norges Bank. Vi skal ikke konkludere med at vi nå skal se en veldig mye sterkere krone herfra.
Vekst ute er en fordel
- Et annet poeng er at hvis dette virker, som jo er forventningen, så bør det jo bidra til å stimulere veksten i eurosonen. Det kan gjøres på flere måter, sier Bernhardsen.
Han peker på at inflasjonsforventningene kan stige, og at eurosonen på sikt også kan få opp faktisk inflasjon. Dersom man får opp inflasjonsforventningene, gitt at nominelle renter holder seg uendret, vil man få mer negative reale renter.
- Det kan bidra til at europeerne vil bruke penger i dag, i stedet for å spare. Det kan trekke i retning av at man får en vekstimpuls i eurosonen, og det er klart at bedre vekst ute er til fordel for norsk økonomi, sier analytikeren.
Likevel trekker han frem at vi ikke med en gang vil få se en vekst i eurosonen.
- Vi skal ikke overdrive den effekten, det er lenge til vi kommer til å se noe sterk vekst i eurosonen. På sikt er det det som er tanken med dette programmet, men noen massive greier det er det ikke, understreker Bernhardsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.