Sommeren 2013 innførte regjeringen en karanteneordning for vertsfamilier som misbruker au pair-ordningen. Formålet var å styrke kulturaspektet og forhindre at au pairene utnyttes som billig arbeidskraft.
Så langt har UDI ilagt fem familier – det vil si ti personer – karantene.
Karantene på opptil ti år kan ilegges hvis enten vertsfamilien er dømt til straff eller har brutt vilkårene for å ha au pair.
I sakene hittil er begge hjemler benyttet, opplyser enhetsleder Steinar Rotevatn i visum- og au pairenheten.
- Dersom au pairen ikke har eget rom og mottar for lite lommepenger, vil dette være brudd på vilkår som ikke er straffbart. Vi vil da avgjøre om det er nok til å ilegge karantene, forklarer han.
Flere til vurdering
UDI har på knappe to år hatt litt over 30 familier inne til vurdering. Rotevatn venter å se et økende antall saker i tiden fremover.
Henvendelsene kommer både fra au pairene selv, politiet og naboer og venner, forteller han.
- Vi ser at karanteneordningen kommer til anvendelse. Det kan være at den kan bidra til å beskytte au pairene bedre, mener Rotevatn.
Vil endre reglene
Au pair-ordningen er på papiret først og fremst en kulturutveksling. Realiteten er svært ofte en helt annen, mener bistandsadvokat Gunhild Vehusheia. Sammen med Magnhild Otnes i Norsk Folkehjelp kritisserer hun nå dagens ordning.
UDI foreslo nylig å endre praktiseringen av regelverket ved å gjøre det umulig å være au pair i både Norge og Danmark, men dette har ikke fått gjennomslag.
- Vår vurdering handlet om at en nordisk familie representerer samme kultur. Formålet var å styrke kulturperspektivet i ordningen, sier enhetslederen.
DN har søkt om innsyn i sakene hvor karantene er ilagt, men dette er avvist av hensyn til personvernet.
TIPS ELLER INNSPILL? Send e-post til journalisten
