Onsdag retter bransjeorganisasjonen Finans Norge søkelyset mot boligpriser og økende gjeld i husholdningene.
Statssekretær Tore Vamraak (H) Finansdepartementet var invitert for å snakke om forholdet til finansiell stabilitet og norsk økonomi, med utsikter om nedtur som følge oljeprisfall og lavere aktivitet på norsk sokkel.
- Det går stort sett bra, men vi har noen bekymringer for dem som har aller mest lån i forhold til sin inntekt. Det er hovedsakelig yngre personer, sier Vamraak til DN.
- Les også:
Mor og far redder boligdrømmen
(DN+)
Avviser boble
Boligprisene falt 1,2 prosent i oktober sammenliknet med september, viser bruktboligprisstatistikken som er utarbeidet av Eiendomsverdi for Eiendom Norge.
Dette skjer etter en lang periode med vekst, og prisene er nå 5,6 prosent høyere enn i oktober 2014.
- Bør vi frykte en boligboble?
- Vi har sett at det er betydelig vekst i boligmarkedet. Det er en bekymring, men vi ser ikke per nå at det skal være en boble i markedet, svarer Vamraak, som riktignok merker seg at de regionale forskjellene er store.
Gjelden vokser
Samtidig viser beregninger at norske husholdningers gjeld vil fortsett å vokse raskere enn inntekten, fra et rekordhøyt nivå.
«Gjeldsbelastningen, definert som husholdningenes brutto gjeld som andel av deres disponible årsinntekt, kommer i 2022 opp i nesten 280 prosent, opp fra 225 prosent i 2014», heter det i den ferske SSB- rapporten «En dyster økonomisk framtid?».
Onsdag var Vamraak opptatt av å understreke at det ikke er grunn til å «overdramatisere».
Statssekretæren mener støtdemperne - hovedsaklig lav rente og svak krone - virker gjennom nedturen som rammer norsk økonomi. Han trekker også frem betydningen av regjeringens nye boligstrategi.
- Yngre folk med store lån har stort sett også gode utsikter til økte inntekter i fremtiden, sier han.
- Jeg håper og tror at de fleste vil klare seg veldig godt, sier Vamraak.
- Les mer: - Fare for at det kan ende i krakk
La frem tiltak
Da finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen la frem resultatet fra årets boliglånsundersøkelse tirsdag, sa han at undersøkelsen tydet på at bankene samlet sett har strammet inn sin praksis for utlån til bolig.
I likhet med Vamraak, er Baltzersen likevel bekymret for den høye gjelden i husholdningene, særlig hos unge låntagere. Tirsdag minnet han om at at eksepsjonelt lav rente sammen med kvantitative lettelser er forbundet med risiko.
- Dette kan føre til kunstig høy prising av eiendom og finansaktiva med tilsvarende fare for at det kan ende i krakk, sier Baltzersen.
Administrerende direktør Idar Kreutzer I Finans Norge la onsdag frem finansnæringens forslag og innspill for å sikre en bærekraftig utvikling i boligprisene og husholdningenes gjeld.
Han startet sitt innlegg med å hamret løs mot nye kapitalkrav for finansnæringen, som etter 2008 skal gjøre den mer solid.
- Vi mener norske myndigheter i for sterk grad har tro på at økte og særnorske kapitalkrav til finansnæringen, maksgrenser for belåningsgrad og avdragsplikt skal skape balanse i markedet, sier Kreutzer.
Ifølge han finnes det mer effektive tiltak.
- Transporttilbudet i og inn til byene må styrkes, det må tilrettelegges for å få flere byggeklare tomter, konkurransen mellom boligutviklerne må økes og kravene til bransjen må forenkles, mener Finans Norge-toppen.
- Det overrasker oss hvor høyt trykket er, men folk er redde for at toget skal gå
Se DNtv: De har smakt på 400.000 kopper kaffe de siste 15 årene
