April Paña (28) legger ikke skjul på at hun var spent, da hun i 2011 landet på Gardermoen.
Den unge filippineren hadde allerede jobbet noen år som au pair i Sveits. Planen var å vende tilbake, men slik ble det ikke.
Fire år etter at hun ble tatt imot med åpne armer av sin norske vertsfamilie, jobber Paña i dag som helsefagarbeider i Oslo.
- Jeg har vært så heldig, sier hun.
Massiv kritikk
Lørdag er au pair-ordningen gjenstand for massiv kritikk i en artikkel på DN.no. Her forteller bistandsadvokat Gunhild Vehusheia at hun ser spesielt mange «stygge saker» på Oslo Vest.
Advokaten får støtte av Norsk Folkehjelp, som mener ordningen misbrukes av ressurssterke familier kun på jakt etter billig arbeidskraft.
Sammen krever de nå en gjennomgang av ordningen og regelverket.
Samtidig kan UDI opplyse om at fem familier er ilagt karantene etter at en slik mulighet kom på plass for knappe to år siden. Visum- og au pairenheten venter en økning i antall saker i tiden fremover.
Problematikken er ikke ukjent for Paña. Hun kjenner flere som har havnet i vanskelige situasjoner, men for egen del ble oppholdet hos vertsfamilien en suksess.
- Jeg følte meg som en del av familien og de hjalp meg ivrig med norskundervisningen, forteller 28-åringen.
Stor overvekt
Stipendiat Mariya Stoyanova Bikova ved universitetet i Bergen (UiB) har forsket på au pairer som kommer fra Filippinene - en gruppe som i løpet av de siste årene har vokst kraftig.
I 2005 kom 32 prosent av nye au pairene i Norge fra Fillipinene. Ifjor var andelen 87 prosent.
- Dette er en god ordning når den fungerer slik den skal, nemlig å gi unge mennesker muligheten for læring og selvutvikling i trygge omgivelser, mener Bikova.
Forskeren viser til at mange filippinske au pairer kommer til Norge for å forsørge seg selv og familiene sine. I dette bildet kan kulturdelen lett forsvinne, vedgår hun.
- Muligheten for kulturutveksling er der, men for mange, både au pairer og vertsfamilier, handler dessverre au pair-ordningen først om fremst om arbeid, slår forskeren fast.
Også hun mener tiden kan være moden for en revisjon.
- I dag gjenstår det mye arbeid for å oppfylle ordningens intensjoner om kulturutveksling. Vi vet at både misbruk og misforståelser forekommer, sier Bikova.
TIPS ELLER INNSPILL? Send e-post til journalisten
Jobber for regelendring
Forskeren understreker at en stor del av ansvaret ligger hos myndighetene. På Stortinget har politiker Sonja Mandt i Arbeiderpartiet lenge interessert seg for problematikken.
- Ordningen i seg selv er god. Problemet er at den i Norge har blitt noe annet enn den var ment å være. Vi har gått fra å være et senderland til å bli et mottakerland. Det stiller andre krav til våre regler og håndteringen av dem, mener Mandt.
Hun jobber i Nordisk Råd med å få på plass et felles regelverk. Mens Finland stiller et veldig sterkt språkkrav, har Sverige et førstelandskrav. Arbeidet retter seg derfor først og fremst mot Norge og Danmark.
Målet er å unngå sosial dumping, tvangsarbeid og misbruk.
- Det vi ønsker er klarere regler om arbeidstid og definisjon av hva som er «lettere husarbeid». Videre vil vi se på om det bør settes en grense for hvor mange land du kan jobbe i, forteller Mandt.
Takker familien
28 år gamle Paña er utdannet sykepleier fra Filippinene- Nå er hun igang med å ta prøvene som gir henne autorisasjon i Norge.
Filippineren ser for seg fremtiden her. Hun kan ikke få takket vertsfamilien nok.
- Jeg husker spesielt min første jul på en hytte. De hadde laget både juleribbe og pinnekjøtt for meg.
- Det koseligste var da vi satt sammen rundt peisen, drakk varm kakao og snakket om Norge og Filippinene. Det ble en kulturrik opplevelse, sier hun.
