- Hva vi skal leve av «etter oljen» blir veldig fjernt. Det er heller ikke noe poeng i å gjette på dette, sier professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI.
Tidligere i uken skrev hun en kronikk i DN med tittelen «omstillingsdebatt på avveie». Her viser professoren til at Norge har få næringer som drar nytte av oljeprisfallet og kronesvekkelsen.
- Norge nyter godt av at etterspørselen globalt øker. Men de positive virkningene ville vært større om vi var mer diversifisert; det vil si, om vi hadde flere næringer, flere ben å stå på, skriver hun.
LES KRONIKKEN: Omstillingsdebatt på avveie
Nå peker BI-professoren på blant annet utnyttelse av industriell gass på land.
- Mitt inntrykk er at få av de store konsernene utnytter dette. Hadde vi gjort det, kunne det igjen hatt ringvirkninger til andre næringer. Da ville de også ha kunnet dra nytte av fallende gasspriser, sier hun.
- En flaskehals
NHH-professor Ola H. Grytten mener Norge må satse videre på det vi allerede er gode på, blant annet maritime næringer. Han understreker samtidig at norske gründere har en ekstra stor utfordring i små hjemmemarkeder.
Tilgangen på risikovillig kapital frykter han kan bli kritisk dersom en vedvarende lav oljepris fører til et behov for rask omstilling.
- Selv om vi har masse oljekapital, kan dette bli en flaskehals på kort sikt. Da blir det også en politisk vurdering om man kan hoste opp mer risikovillig kapital gjennom Innovasjon Norge eller lignende tiltak, sier NHH-professoren.
Samtidig understreker han at det ikke bare er negative sider ved et slikt scenario.
- Det tvinger jo frem fornuftige markedsordninger og mindre lønnsøkninger, påpeker NHH-professoren.
LES OGSÅ: DNB-sjefen: Derfor mislykkes norske gründere - gang på gang
- Scorer lavt
BI-professor Bjørnland er opptatt av at Norge scorer lavt på undersøkelser om innovasjon og nyetablering av små bedrifter sammenlignet med andre land.
- Det har både OECD og produktivitetskommisjonen påpekt. Videre har Scheel-utvalget påpekt at selskapsskatten bør ned for å kanalisere investeringer mot bedrifter, sier hun.
Land som Sverige og Nederland er blandt de 10 mest innovative i verden, påpeker Bjørnland.
- Nederland er et interessant eksempel. De har fortsatt en råvareindustri (naturgass), men også en høy andel nye patenter og entreprenører. I tillegg viser det seg at de utnytter sin høykompetente arbeidskraft godt, ved at mange også jobber deltid med egen firmaer som for eksempel selger konsulenttjenester. Vår styrke er også høykompetent arbeidskraft. Dette kan derfor være en vei å gå, sier professoren.
Les også:
Omstillingsdebatt på avveie
DNB-sjefen: Derfor mislykkes norske gründere - gang på gang
Innovasjon Norge-sjefen: Dette skal Norge leve av «etter oljen»
BI-professor: Slik kan Norge bli «et lite Sveits»
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.