Svakeste vekst siden finanskrisen: - Et langvarig sjokk som treffer norsk økonomi

Artikkelen fortsetter under annonsen

Veksten i norsk fastlandsøkonomi var ifjor den svakeste siden finanskrisen tilbake i 2009, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag.

- Dette er noe helt annet enn under finanskrisen, da fallet kom brått og brutalt, og veksten kom fort tilbake igjen. Nå ser vi en langsom avmatning og vi venter heller ikke at vi får den kraftige oppgangen som vi fikk etter finanskrisen, sier makroanalytiker Joachim Bernhardsen i Nordea Markets til DN.

- Dette er mer et langvarig sjokk som treffer norsk økonomi, sier han.

Oljesmellen, som allerede har preget norsk økonomi gjennom et og et halvt år, vil fortsette å sette tydelige spor også fremover, tror Bernhardsen.

I 2015 endte fastlands-bnp på moderate 1,0 prosent, ifølge tallene som SSB la frem tirsdag.

- Jeg tror den nye normalen om et par års tid vil være at vi ser en vekst på pluss/minus to prosent, sier Bernhardsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere regnet man gjerne en vekst på rundt 2,5 prosent som trendvekst i fastlandsøkonomien.

- 2016 blir nok et svakt år på linje med 2015, hvor vi får økt arbeidsledighet og veksten fortsatt vil være svak. Så tror jeg ledigheten kommer til å flate ut i 2017. Da blir det negative draget fra oljebremsen litt mindre, sier Bernhardsen.

Positivt tegn

De kvartalsvise tallene som SSB la frem tirsdag viser at veksten nesten bremset fullstendig opp mot slutten av fjoråret. Tredje kvartal endte med nullvekst sammenlignet med kvartalet før, ifølge tirsdagens reviderte tall. I fjerde kvartal var veksten på moderate 0,1 prosent.

- Oljeinvesteringen faller, investeringsveksten på fastlandet er svak. Samtidig ser vi et par andre ting som er positivt, sier Nordea-økonomen.

Han peker på at konsumet i husholdningene tok seg opp igjen i fjerde kvartal. Veksten var på 0,6 prosent sammenlignet med kvartalet før. Mens det var nullvekst i varekonsumet, trakk tjenestekonsumet opp veksten.

Bernhardsen peker på at den kraftige svekkelsen av kronen har ført til sterk prisvekst på mange konsumvarer. Selv om husholdningene bruker mer penger, kjøper de den samme mengden varer, siden prisen på varene har økt.

Bernhardsen mistenker dessuten at den sterke prisveksten på konsumvarer fører til at deler av konsumet skifter fra varer til tjenester, der prisvekst ikke er like sterk.

- Den største frykten

Samlet mener han utviklingen i konsumet er betryggende.

- Det er ikke tegn til at forbrukerne er blitt bekymret og begynt å stramme inn, noe som kanskje er den største frykten for norsk økonomi.

Han lar seg heller ikke skremme av at forventningsbarometeret fra Finans Norge som tirsdag viser at norske forbrukeres tillit til økonomien nå er på det svakeste nivået siden starten av 1990-tallet.

- Folk er hovedsaklig negative til landets økonomi, sier Bernhardsen.

- Tross alt har vi en moderat oppgang i ledigheten, så de aller fleste sitter greit i det. Men det er klart at inntektsveksten og lønnsveksten blir svakere enn den har vært på mange år. I et makroperspektiv går det svakere i norsk økonomi og det skal vi ikke kimse av, sier Nordea-økonomen.

Venter rentekutt

Bernhardsen og de andre økonomene i Nordea Markets mener tirsdagens tall støtter meglerhusets syn om at Norges Bank kutter renten med 0,25 prosentpoeng til 0,5 prosent på møtet i mars.

DNB Markets mener også at tallene øker sannsynligheten for rentekutt neste måned.

- Norges Bank gav i desember uttrykk for at det var litt mer sannsynlig at renten ville bli satt ned i mars enn at den ville blir holdt uendret. Dagens tall øker sjansen for at Norges Bank vil senke renten i mars, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i en oppdatering fra meglerhuset tirsdag.

Han peker på at veksten i fjerde kvartal isolert sett er på linje med prognosene som Norges Bank la til grunn i desember. Årsveksten ble imidlertid klart lavere på grunn av revideringer tilbake i tid.

- Tallene var samlet sett dermed på nedsiden av Norges Banks forventinger, konkluderer Aamdal.