Velstanden i Norge har kanskje aldri vært høyere. I en tid der Europa fortsatt sliter i kjølvannet av finanskrisen, har oljeskrellen såvidt dultet borti det økonomiske maskineriet her til lands.
Har ikke blitt utfordret
Statssekretær Jon Gunnar Pedersen mener vi imidlertid skal være forsiktig med å slå oss selv på brystet. Norges økonomiske suksess skyldes i stor grad tilfeldigheter. Vi vet heller ikke hvor landets nye inntekter skal komme fra etterhvert som oljerelatert sektor vil utgjøre en mindre del av økonomien, påpeker Siv Jensens kanskje viktigste våpendrager.
- Noe av utfordringen med å vite hvor de kommer fra, skyldes at vi i noen grad har vært for flinke til å vinne i Lotto, sier Pedersen.
På en presentasjon tidligere denne uken fylte den svært historieinteresserte toppbyråkraten en time som kan måle seg med professor Frank Aarebrots mektig populære og tv-sendte foredrag «Norge på 200 minutter».
Der pekte han på at Norges økonomiske suksess de siste tiåret er et resultat av at prisene på det vi produserer og eksporterer har skutt i været. Samtidig har prisene på det vi importerer falt kraftig.
- Vært heldige
Dette gunstige bytteforholdet har man ikke sett siden utbruddet av første verdenskrig, da skipsratene over Nordsjøen 60-doblet seg, ifølge statssekretæren. Begge oppgangsperioder skyldes hendelser utenfor vår kontroll.
- Vi har vært heldige fordi de tingene som har greid å overleve i et land som har de høyeste industriarbeiderlønningene i verden, er ting det lønner seg å produsere, og som da gir stor lønnsomhet fordi de er avanserte, komplekse, sammensatte, kostbare og nødvendige, sier Pedersen.
Det underliggende utfordringen er at den vestlige verden har et felles produktivitetsproblem, mener han.
- Dette handler ikke om at det har gått veldig mye dårligere fra 2005 enn det gjorde tidligere. Det handler om at det er noen strukturelle prosesser i økonomien som vi er nødt til å håndtere, og med tøffere virkemidler enn tidligere fordi situasjonen rett og slett er vanskeligere, sier Pedersen.
- Like ille eller verre
Dette gjelder heller ikke bare Norge alene, men det er betydelige forskjeller mellom næringene, påpeker den tidligere Arctic-meglertoppen.
- Norge har en ganske god produktivitetsposisjon, en ganske god produktivitetsutvikling. Andre land er like ille eller verre enn oss når det gjelder det at produktivitetsutviklingen har blitt avmatet og dårligere de siste årene, sier Pedersen.
Han synes Norge på en interessant måte «kombinerer stormannsgalskap og mindreverdighetskompleks».
- Vi er et glimrende land, og vi er heldige. Men det eneste vi vet noe om er hvordan man driver en liten, homogen, stabil økonomi i et konstitusjonelt monarki i subarktiske strøk der utdanningsnivå, levealder og inntektsnivå er veldig, veldig høyt sammenlignet med nesten alle andre. Alle andre samfunnsmodeller aner vi nokså lite om, og skal vi være forsiktige med å projisere hvordan vil utvikle seg, sier han.
Forutseende oljefond
Pedersen legger imidlertid til at vi har vært «ganske flinke» til å ta vare på en del gitte ressurser.
Oljefondet har i så måte vært viktig for å skjerme overoppheting i norsk økonomi, samtidig som det har sørget for at vi spiser av avkastningen, og ikke selve ressursgrunnlaget, bemerker Pedersen.
Samtidig legger den selvpålagte handlingsregelen streng begrensning for hvor mye som faktisk kan benyttes og skaper forutsigbarhet uavhengig av svingningene i oljepris og produksjon. Oljepengene som brukes i statsbudsjettet er heller ikke oljepenger, men inntekter hentet fra en internasjonal forvaltet portefølje, påpeker Pedersen.
- Det er en valutaplassert, internasjonal verdipapirportefølje. Når vi henter oljeinntekter til statsbudsjettet, så er det en omskrivning som ikke lenger beskriver virkeligheten, sier statssekretæren.
Omstillingsevne
Handlingsregelen og oljefondet er også unikt i globalt sammenheng, ettersom det har bred tverrpolitisk støtte.
Denne tilliten, til systemet og institusjonene, mener Pedersen kanskje er den viktigste norske verdien vi har og fører til bedre effektivitet for samfunnet.
Økonomiprofessor Victor Norman ved Norges Handelshøyskole (NHH) omtaler også Norges økonomiske suksess langs samme linjer.
Samtidig oppfatter han det som en styrke av norske arbeidstagere kanskje ikke i like stor grad trenger å bli kommandert for å jobbe, men tar ansvar og er selvgående. Samtidig skifter hver syvende nordmann jobb årlig, som betyr at hver ansatt i snitt vil ha seks-syv jobber i løpet av karrieren ifølge NHH-professoren.
- Kanskje den største evnen vi har, er evnen til omstilling, sier Norman.
Les også:
Regjeringen åpner for tildeling helt nord i Barentshavet
Bestiller ny utredning av skatt på eierskap
Varsler ny boligstrategi før sommeren: - Mye unødig frykt
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.