Sårbarheten har økt i det finansielle systemet i Norge, mener Norges Bank. Onsdag legger sentralbanken frem den årlige rapporten om sårbarhet og risikoforhold i det finansielle systemet.
Sentralbanken trekker særlig frem to forhold som øker sårbarheten:
- Sterk vekst i boligprisene
- Høy gjeld i husholdningene
- Kapitaldekningen i bankene er doblet etter finanskrisen og likviditeten er bedret. Samtidig er det trekk ved norsk økonomi som gjør det finansielle systemet sårbart. Det gjelder særlig den sterke veksten i eiendomsprisene kombinert med høy gjeld i husholdningene, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i en pressemelding fra Norges Bank onsdag.
Kan gi økte tap
Sentralbanken peker på at boligprisveksten har tiltatt siden i vår og at den har vært særlig sterk i Oslo og områdene rundt.
Sentralbanken peker på at høy boligprisvekst kan føre til økt gjeldsopptak i husholdningene. Det kan gjøre husholdningene samlet sett mer sårbare og øker faren for en brå nedgang i etterspørselen og økte utlånstap i bankene frem i tid.
Opp 25 prosent i Oslo: Boligprisprognoser for 2017, 2018 og 2019
Sentralbanken peker på at den viktigste og største sårbarheten er den høye gjelden i husholdningene.
«Andelen husholdninger med svært høy gjeldsbelastning har fortsatt å stige. Yngre husholdninger er spesielt utsatt fordi mange har mye gjeld, høy rentebelastning og lite annen formue enn bolig. Den høye gjeldsbelastningen øker farne for at husholdningene strammer inn på konsumet ved bortfall av inntekt, økte renter eller boligprisfall. Det kan forsterke et tilbakeslag i økonomien og gi økte tap i bankene», heter det i hovedstyrets vurdering i rapporten.
Hovedstyret merker seg også at veksten i forbrukslån har tatt seg markert opp.
«Forbrukslån utgjør en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, men de høye rentene på slike lån bidrar til at rentebelastningen likevel er høy for husholdninger som har store forbrukslån. Hovedstyret merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet har sendt et forslag på høring om å få etablere et gjeldsregister for forbrukslån», heter det i vurderingen.
Vil redusere fartsgrensen, men ikke ta den bort
Tidligere i høst la Finanstilsynet frem et forslag for videreføring av den såkalte boliglånsforskriften. Dagens forskrift går ut ved nyttår. Tilsynet foreslo blant annet at den såkalte fartsgrensen for bankene, som er bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes helt. I dag er bankenes adgang til å fravike forskriftens krav på ti prosent av totale utlån.
Norges Banks hovedstyre mener på sin side at bankene fremdeles bør ha noe rom for å avvike fra kravene - og foreslår i stedet at fartsgrensen senkes.
«Krav til bankenes utlånspraksis virker direkte på gjeldsopptaket i husholdningene og kan begrense sårbarheten i husholdningene. Hovedstyret mener at kravene i forskrift om utlån med pant i bolig kan strammes noe inn, men at bankene fortsatt bør ha noe fleksibilitet til å yte lån som fraviker fra kravene», skriver hovedstyret i sin vurdering.
Høy vekst for næringseiendom
Hovedstyret peker også på at prisene på næringseiendom har fortsatt å stige kraftig det siste året.
«Næringseiendom er den enkeltnæringen bankene har størst eksponering mot. Det er også den næringen som historisk har påført bankene størst tap i kriser», skriver hovedstyret.
Mer solide banker
Samtidig understreker visesentralbanksjefen at norske banker er blitt mer solide det siste året og dermed står bedre rustet til å tåle eventuelle utlånstap.
- Stresstesten i rapporten viser at kapitaldekningen i bankene kan falle betydelig ved et tilbakeslag, men fortsatt holde seg godt over minstekravene, sier Nicolaisen.
Sentralbanken trekker imidlertid også frem bankenes kortsiktige finansiering i utenlandsk valuta som en sårbarhet. Sårbarheten her er imidlertid redusert sammenlignet med fjoråret.
«Norske banker har omfattende kortsiktig finansiering i utenlandsk valuta. Ny regulering av pengemarkedsfond i USA har endret markedet for kortsiktig finansiering i dollar. Hovedstyret merker seg at norske banker er blitt mer likvide de senere årene og oppfyller kravet til likviditetsdekning med god margin. Det gjør at bankene har noe tid på seg til å finne alternative finansieringskilder dersom den kortsiktige finansieringe skulle falle bort», skriver hovedstyret i sin vurdering.
Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.