Gustav Brustad-Nilsen visste tidlig at det var tømrer han ville bli. Likevel falt valget allmennlinjen, da han skulle begynne på videregående.

På Vettakollen i Oslo var ingen av kameratene i nærheten av å tenke i retning av yrkesfag. Først mange år, og en shippingutdannelse, senere skulle han ta steget fullt ut.

I dag kan ikke 28-åringen tenke seg en annen tilværelse, men han synes det er synd at bransjen har et litt dårlig rykte som ødelegger for rekrutteringen.

- Det er nok slik at mange ser på det å være tømrer som enkelt arbeid, mens du er smart hvis du sitter på et kontor. Jeg har blant annet fått høre at jeg har et «koselig» yrke. Det provoserer meg for da har man ikke skjønt noen verdens ting, sier Brustad-Nilsen.

Fallende status

Det er på tide å ta et realt oppgjør med åndssnobberiet, mener NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Norge vil mangle 30.000 fagarbeidere i 2030, bare innenfor bygg og anlegg, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Samtidig er det slik at stadig færre velger yrkesfag på videregående.

- Jeg tror det har vært en tendens til forherligelse av lange teoretiske utdannelser. Det har nok gått utover prestisjen til yrkesfagene, sier Skogen Lund.

Fafo-forsker Torgeir Nyen, som har skrevet boken «Yrkesfagene under press», mener arbeidsinnvandring fra Øst-Europa påvirker interessen, særlig for byggfag.

- Mange har fått et bilde av at bransjen ikke er så interessert i år rekruttere faglærte og at dette ikke er så bra arbeid. Stor tilgang til billig arbeidskraft har nok ført til at statusen har falt, sier han.

Ifølge Skogen Lund er dette ikke bare uheldig, men også helt feil.

- Veldig mye av norsk næringsliv og suksessen der er tuftet på den gode fagarbeideren. På våre kartlegginger blant bedriftene, kommer yrkesfagene ut helt på topp av etterspurt kompetanse, sier hun.

Bedriftene melder om stort behov: Se grafikk nederst i saken.

Angret på valget

Noe umotivert tok Brustad-Nilsen fatt på shippingstudiet. Etter tre år, hvorav to ble tilbrakt i Southampton, satt 28-åringen igjen med et «heavy» studielån og en klar formening om at hva han i alle fall ikke ville bruke livet sitt på.

Tømrerdrømmen ble endelig realisert da han 25 år gammel fikk tilbud om lærlingplass i N-M Bygg AS.

- Jeg skulle ønske jeg gjorde det tidligere, erkjenner Brustad-Nilsen i dag.

Han legger ikke skjul på at oppveksten har betydd noe for valgene. Hjemme er både far og to eldre brødre ingeniører. Tvillingsøsteren er siviløkonom.

- Jeg tenkte at jeg i alle fall skulle få en «ordentlig» utdannelse.

- Stor variasjon

Dagens Næringsliv har i en serie artikler rettet søkelyset mot de såkalte  «Trofébarna»  - barn og unge som drives av foreldrenes statusjag (se faktaboks nederst i saken). I motsetning til barna i disse historiene, opplevde Brustad-Nilsen aldri noe press hjemmefra. NHO-direktør Skogen Lund har selv barn i skolealder og understreker at norske foreldre har et stort ansvar.

NHO-direktør Kristin Skogen Lund. FOTO:
NHO-direktør Kristin Skogen Lund. FOTO: (Foto: Øyvind Elvsborg)
- Barna må få velge ut hva - og ikke minst hvordan - de har lyst til å lære. Da er det veldig viktig ikke å skulle basere valgene på forestillinger som er bundet opp i mot prestisje eller andre ting, sier hun og legger til at det å velge yrkesfag ikke lukker fremtidige dører.

- Snarere tvert imot. Skal du bli ingeniør, som i aller høyeste grad regnes som et «høystatusyrke», er nesten beste veien å komme fra et yrkesfag. Vi ser at koblingen mellom teori og praktisk kunnskap i stadig større grad anerkjennes av bedriftene. Vi som er foreldre må også anerkjenne at yrkesfagene har utviklet seg veldig siden da vi var unge, mener Skogen Lund.

Brustad-Nilsen savner mer kunnskap hos folk.

- Variasjonen i yrket er stort, men folk vet folk ikke engang forskjellen på en tømrer og en snekker. Det sier litt og det er synd, sier 28-åringen.

Begge mener lønnsforskjeller er et dårlig argument for ikke å velge yrkesfag. 

- Hvis du lærer deg et fag, kommer du ut i arbeid tidligere. Du skal tjene veldig mye mer senere for å ta igjen flere år med yrkesinntekt, understreker Skogen Lund.

- Jeg kunne selvfølgelig tjent veldig mye mer som skipsmegler, men det har ikke vært avgjørende. Du er jo mye på jobben. Da må du jo trives, sier Brustad-Nilsen.

Under grafikken: - Et komplekst problem

 

"Et komplekst problem

I Norge har yrkesfagene slitt med stort frafall. Mens halvparten av alle norske 16-åringer velger yrkesfaglig retning etter ungdomsskolen, har bare litt over halvparten av disse fullført etter fem år.

 - Det kan se ut som det er de skoleleie som tradisjonelt har valgt yrkesfag. Den oppfatningen må vi bort fra. Yrkesfaglig utdanning gir elevene spennende utfordringer innenfor både praktiske og teoretiske fag som gir dem anledning til å skape store verdier, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Fafo-forsker Torgeir Nyen viser til at frafallet har vært stabilt over en periode og at frafallsproblemet er størst mellom 2. og 3. året. Det er forsket mye på årsaker.

- Konklusjonen er at dette er et komplekst problem. Mens noen heller går ut i jobb, kan andre slutte på grunn av familieforhold, sier Nyen.

At 1 av 3 som søker lærlingplass ikke får det, er dermed langt i fra den eneste forklaringen.

- Her må man nok også jobbe med undervisningsopplegget for å gjøre flere motiverte for å fortsette. Gode praksisopphold tidlig kan være en måte å få ned frafallet på, mener forskeren.

Andre populære saker på DN.no:

Vis alle stillinger

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.