Den London-baserte skipsrederen Kristian Siem (64) mener oljerikdommen har gjort noe med oss nordmenn. Nå er han bekymret på vegne av nasjonens fremtid.
- Ser du på mentaliteten i befolkning, er det vel riktig å si at vi til en viss grad er blitt farget og preget av at vi har en særdeles gunstig økonomisk situasjon i landet, sier Siem til DN.
- Det har man for eksempel sett på statistikk over sykelønn. Folk spør hverandre om de har tatt sykedagene sine. Jeg bor ikke i Norge, men når jeg hører om det blir jeg nesten litt forstemt. Det er bedrøvelig, sier han.
Ser utfordring
Siem har vært en storspiller i norsk næringsliv og finans i over 20 år.
Her hjemme er han kanskje mest kjent for sine store eierandeler i offshoreserviceselskapet Subsea 7 og i rederiet Siem Offshore. De første millionene tjente oljeservicegründeren riktignok på å investere i obligasjonsgjeld i konkurstruede selskaper.
I dag er han god for 6,3 milliarder kroner, ifølge Kapitals liste over landets 400 rikeste.
Under et besøk i gamlelandet denne uken, deltok Siem på Nærings- og handelsdepartementets eierskapskonferanse i Oslo. Selv om eierskap var tema for tirsdagens arrangement, var de fremmøtte opptatt av å også diskutere andre grunnleggende utfordringer.
I likhet med regjeringen, understreker Siem viktigheten av å få opp produktiviteten i landet. Han frykter imidlertid at den norske mentaliteten vil gjøre dette vanskelig.
- Nå er det medgangstider, men det er i motgangstider at vi brynes, sier skipsrederen.
- Hvis kostnadsnivået går opp mens effektiviteten følger med, er det greit. Men dersom mentaliteten i nasjonen svekkes som følge av medgangstider og oljeinntektene, vil det naturlig føre til at man ikke greier å følge opp med samme effektivitet, utdyper han.
«En bjørnetjeneste»
Siem peker spesielt på den norske ungdommen.
- Det er mange som ikke har sterk indre drivkraft eller en målsetning om å skape noe eller komme til toppen innen sitt felt. De vil fort velge den letteste vei, sier han og fortsetter:
- De sier kanskje de skal reise verden rundt eller gjøre noe annet i ett år. Ett år blir fort til fire. Når de begynner å tenke at de kanskje bør gå inn i arbeidslivet, er de jevnaldrende allerede langt forbi. Da blir de kanskje litt deprimert og føler at veien fremover synes tyngre. Og det er jo nettopp fordi de har vendt seg til ikke å arbeide.
Selv kaller han det «en bjørnetjeneste».
- I dag gir man unge mennesker valget mellom å ikke gjøre noe eller arbeide - det økonomiske utfallet er det samme uansett. Det er dårlig gjort, vi gjør dem en bjørnetjeneste. Derfor vil jeg si at man i dag gir de unge et handicap. Man frarøver de kanskje muligheten til selvfølelse og det å utvikle seg selv. Det er noe politikerne bør tenke på, sier Siem, som selv har fire barn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.