Sentralbanksjef Øystein Olsen synes handlingsmønsteret til Norges Bank siden rentekuttet i desember i fjor har vært konsistent. I en verden som er omskiftelig, må avveiningene og vektleggingen variere litt, ifølge ham.
Det sier sentralbanksjefen i et intervju med TDN Finans som ble gjort fredag i forrige uke og som ble publisert tirsdag.
- På toppen av en varslet nedgang i økonomien, kom et markert fall i oljeprisen, og det var usikkerhet i mange leire, sier Olsen om situasjonen i desember i fjor, sier han.
- Vi var bekymret for at vi stod foran en markert nedgang i økonomien, som vi ikke så helt for oss hvordan kunne utvikle seg. Hva gjør man i en slik situasjon? Inflasjonsutsiktene og forventningene trakk i samme retning, da har pengepolitikken en rolle å spille i konjunkturstyringen, sier Olsen.
Sentralbanken overrasket flertallet av økonomer og kuttet styringsrenten med 25 basispunkter til 1,25 prosent, og åpnet samtidig for ytterligere rentekutt.
- Da overrasket vi, men det var helt rasjonelt og bevisst også. Etter det har andre kommet etter, vi var ganske tidlig ute med å varsle nedgangen, sier han.
Overrasket markedet
Før rentemøtet i mars ventet samtlige økonomer TDN Finans snakket med at Norges Bank ville kutte styringsrenten ytterligere. Økonomene trodde da at Norges Bank ville vise til lavere renter ute, svakere lønnsvekst, og svakere utsikter for veksten i norsk økonomi etter ytterligere nedgang i oljeprisen. Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret i mars, men la inn en sannsynlighet på 100 prosent i rentebanen om et rentekutt før sommeren.
- Gitt at dette var litt bak oss da vi kom til rentemøtet i mars, så pustet mange litt ut. Oljeprisene var lavere, men vi trodde at dette ville gå. Vi får en utfordring i norsk økonomi, men det blir ikke noen veldig nedgang. Da er det logisk at vi i risikobildet vektlegger ting annerledes enn vi gjorde i desember, så da holdt vi igjen, men vi hadde allerede satt ned renten, sier Olsen.
Olsen sier at det er helt logisk og riktig at sentralbanken holder litt igjen, og kommer tilbake til de normale avveiningene i pengepolitikken, når situasjonen i økonomien tilsier at de kan puste litt ut.
- Jeg synes også i ettertid at det var riktig. Når jeg ser tilbake nå, så synes jeg dette virker som et veldig konsistent handlingsmønster. I en verden som er omskiftelig, må avveiningene og vektleggingen variere litt, sier Olsen.
Overrasket igjen
Før september-møtet var flere av økonomene TDN Finans snakket med enige om at Norges Bank vil sette ned styringsrenten ytterligere i løpet av høsten, men de trodde ikke at det ville skje allerede på september-møtet etter at renten hadde blitt satt ned i juni
- Nå, i september, så overrasket vi flertallet av sjeføkonomer. Nesten alle sammen var enige om at vi burde sette ned renten i løpet av denne høsten, så det tror jeg reflektere at det er avveininger, sier Olsen og viser til rentekuttet i september.
Norges Bank vektlegger lave renters effekter på boligpriser og gjeld, og sentralbanksjefen sier at noen av de eksterne økonomene legger mest vekt på det.
- Men vi har våre avveininger, og uttrykker dem særlig med utgangspunkt i den banen vi hadde i juni som åpnet for et rentekutt allerede nå. Slik vi ser det har utsiktene samlet sett blitt gradvis svakere, så på bakgrunn av det, mener jeg det er et handlingsmønster som er ganske konsistent, sier han.
Olsen sier det er vanskelige avveininger hele tiden og han har stor respekt for at Norges Bank og de eksterne økonomene veier forholdene ulikt.
- Det hadde vært ganske rart hvis alle som uttaler seg om pengepolitikk i Norge hadde vært enige i en situasjon der det er krevende avveininger, sier han.
Kan ikke løse alle utfordringene
I intervjuet med TDN Finans sier Olsen at Norges Bank må ha «is i magen» til å leve med inflasjon som både er høyere og lavere enn målet så lenge inflasjonsforventningene er forankret.
- Vi må ikke glemme hva som er vår hovedoppgave, og vi kan ikke løse alle oppgaver. Når vi sier at vi skal ta hensyn til sysselsetting og boligpriser, så gjør vi det, men vi kan ikke løse alle utfordringene, sier Olsen.
Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, heter det i Pengepolitisk rapport, og det operative målet er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.
Olsen mener at fleksibel inflasjonsmålstyring er riktig politikk.
- Det er ingen vei tilbake for sentralbanker til snever inflasjonsstyring. Inflasjonsstyringen, ikke minst i Norge, har blitt mer fleksibel. Det har jeg gitt uttrykk for før, og det har blitt gjort erfaringer underveis, sier han.
Større og mindre sjokk
Han viser til at sentralbanken må praktisere inflasjonsstyringen på en fleksible målte.
- Særlig i en liten økonomi som Norge som blir utsatt for større eller mindre sjokk hele tiden, og det slår markant ut i priser, blant annet gjennom valutakursen, sier Olsen.
Olsen sier at en del av sjokkene er temporærere, og sentralbanken da må ha «is i magen» og tåle å leve med at prisstigning og inflasjonen beveger seg både under og over målet.
- Så lenge utslagene ikke er for dramatiske, og vi anser de for å være midlertidige, og inflasjonsforventningene er godt forankret nær målet, er vi komfortable. Da gjør vi jobben vår, og da har vi også muligheten til å praktisere fleksibel inflasjonsstyring, sier Olsen.
Pengepolitikken skal være førstelinjeforsvaret i konjunktursvingninger og Olsen sier at det er en ganske treffende beskrivelse av situasjonen i Norge nå.
Over og under målet
De seneste årene har inflasjonen ligget både over og under 2,5-prosentsmålet.
- Vi bør være symmetriske når vi vurderer avviket fra 2,5 prosent inflasjon, så lenge inflasjonsforventningene og -utsiktene er forankret rundt målet. Det mener jeg vi har vist de seneste årene i min tid som sentralbanksjef, sier Olsen.
Sentralbanksjefen viser til at kjerneinflasjonen var rundt 1,5 prosent i 2012.
-Vi var ikke spesielt bekymret for inflasjonen da, og var ganske komfortable med prisutsiktene og mente at vi også da kunne hensynta andre forhold, nettopp fordi vi mente at inflasjonen ville ta seg opp igjen mot målet. Det har skjedd, og nå er vi motsatt side, sier Olsen.
I august var årsveksten i kjerneinflasjonen på 2,9 prosent, og sentralbanken anslår at kjerneinflasjonen vil være på 2,75 prosent i 2016.
- Vi er rimelig trygge på at inflasjonen vil avta i et perspektiv lenger frem. Det er midlertidige effekter som har gitt utslag, sier Olsen og viser til den svake kronen, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
