Fredag formiddag samler Norges rikeste mann sine nærmeste medarbeidere og forretningsforbindelser. Etter all sannsynlighet holdes julelunsjen på Theatercaféen i Oslo.
John Fredriksen og hans indre krets har et fast bord på den tradisjonsrike restauranten, men selv har ikke shippingmilliardæren hatt adresse i Norge siden 1980-tallet.
Finansminister Siv Jensen har full forståelse for at enkelte - og særlig bedriftseiere - velger å flykte landet. Samtidig understreker hun at Norge trenger mennesker som Fredriksen.
- Alle har en rett til å ta egne valg. Han tok det valget for mange år siden. Hvis han har lyst til å ta et nytt valg, må han bare gjøre det, sier hun til Dagens Næringsliv fredag formiddag.
- Er det bra for Norge om han kommer tilbake?
- Det som er bra for Norge er at vi har risikovillige investorer som tør å satse pengene sine på å etablere norske bedrifter. Det gir arbeidsplasser og skatteinntekter, som er hele grunnlaget for at vi kan ha god velferd, svarer finansministeren.
- Les også:
Laks, dollar og salg demper Fredriksens fall
(NB. krever innlogging)
Har hatt et ønske
Fredriksen har i en årrekke hatt et turbulent forhold til sitt fødeland, etter at han i 1986 ble arrestert og siktet for oljesvindel. Han satt 116 dager i varetekt, men saken endte med et forlik og et forelegg på to millioner kroner.
De siste årene har rederen gitt vekslende signaler om hvorvidt han en dag vil vende tilbake til hjemlandet. I 2012 fikk Fredriksen selv laget en rapport om sine aktiviteter i Norge. I den forbindelse uttalte han følgende til Dagens Næringsliv:
- Jeg har alltid ønsket å flytte hjem. Men forretningsmessig, på et overordnet plan, må vi gjøre alt utenfor Norges grenser.
Samtidig avviste han at det bare handler om skatt, men ikke minst mangel på faste rammebetingelser.
- Jeg er ikke skatteflyktning. Jeg flyktet fra systemet, etter hendelsen på 80-tallet.
Finansminister Jensen viser til at hun er opptatt av å endre systemet, nettopp for å få flere sterke og solide bedrifter i Norge.
- Det handler om å ha konkurransedyktige rammebetingelser. Det handler om skatt, som er en oppgave regjeringen har tatt med stort alvor. Det handler videre om investeringer, forskning og utvikling. Og byråkrati, sier hun.
- Alt dette jobber vi systematisk med å forbedre i erkjennelsen av at et høykostnadsland som Norge må ha konkurranseevne for å kunne overleve i en tøffere global konkurranse, sier Jensen.
Låner til skatt
Ifølge Bloomberg har John Fredriksens formue nå verdt rundt 85 milliarder kroner. Det er imidlertid vanskelig å si hvor stor ligningsverdien av formuen ville vært dersom han flyttet tilbake til Norge.
Den personen som betalte mest i formuesskatt i Norge ifjor var finansmannen Kjell Inge Røkke. Han betalte anslagsvis rundt 118 millioner kroner i formuesskatt på en formue som hadde en ligningsverdi på 11,8 milliarder kroner.
I dag gir finansministeren uttrykk for at hun blir opprørt av å lese intervjuer med for eksempel Bjørn Kjos, som har vært tydelig på at han må nå låne penger for å betale skatt.
- Det er i og for seg ingen nyhet. Vi har visst at mange bedriftseiere i Norge av og til er i den situasjonen at de går med underskudd og må låne penger til å betale formuesskatt. Det er én av grunnen til at regjeringen gjør noe med den, sier hun og fortsetter:
- Det jeg er overrasket over, er uttalelsene som har kommet fra opposisjonen. Arbeiderpartiet sier at de ikke synes synd på folk som må låne penger for å betale inn til staten. SV sier at det er helt riktig at en gründer må selge deler av livsverket sitt for å betale skatt. Jeg er uenig i det. Da har man ikke helt forstått hvor mye det betyr at noen tør å satse og investere. Det er der verdiene skapes. Alle vi som ikke er bedriftseiere er avhengig av å ha en jobb å gå til. Da er det viktig at noen tør å skape dem.
Reduserer skattetrykket
Jensen har den siste tiden ikke villle utelukke at fortsatt formuesskatt kan bli en del av et bredt skattepolitisk forlik i Norge. Dette er stikk i strid med Frps og Høyres partiprogrammer.
- Bør hele formuesskatten fjernes?
- I regjeringsplattformen står det ikke det, svarer Jensen.
- Men som Frp-leder: mener du det i dag?
- Jeg har gått til valg på lavere skatte- og avgifter. Jeg er opptatt av å redusere formuesskatten. Som finansminister i vår regjering styrer jeg på plattformen. Hvis vi klarer å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket innenfor de ambisjonene vi har, styrker det konkurranseevnen til norsk næringsliv fremover, svarer finansministeren.
På villspor
Hun mener motstanderne er på villspor når det påstår at reduksjonen som ble gjort i høst ikke har betydning for bedriftenes evne til å videreutvikle seg og skape flere arbeidsplasser.
- Opposisjonen er opptatt av å skape et bilde av at dette kun gjelder noen få mennesker. Sannheten er at lettelsene Stortinget har vedtatt i formuesskatten vil redusere den for nesten 600.000 mennesker i vårt land, sier hun.
- Trenger Norge John Fredriksen, selv om han skulle ende opp med å bli såkalt nullskattyter?
- Her er det mange misforståelser. Regjeringen har sagt at vi ønsker å gjøre noe med formuesskatten, men vi har ingen planer om å gjøre folk til nullskattytere. Vi mener at alle skal betale skatt i Norge. Sånn kommer det til å være i fremtiden. Det som er viktig er at vi lager skattesystemer på en sånn måte at det blir flere investeringer i flere arbeidsplasser, svarer finansministeren.
- Du ønsker han altså velkommen tilbake?
- Jeg ønsker alle som har lyst til å bidra i det norske samfunnet velkommen til det, svarer Jensen.
Les også:
Verste tall siden finanskrisen
- Jeg bor ikke i USA. Da ville kravet hatt to-tre nuller til
Spår rentesmell i 2015
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.