Au pair-ordningen er på papiret først og fremst en kulturutveksling. Realiteten er svært ofte en helt annen, mener bistandsadvokat Gunhild Vehusheia.
Mange av hennes klienter er au pairer som kommer til Norge fra fattige land som Filippinene. Denne gruppen utgjør i dag 86 prosent av alle au pairer i Norge, mot en andel på 32 prosent for ti år siden.
Nå retter advokaten pekefingeren mot Oslo Vest og slår alarm.
- Jeg opplever ressurssterke og kunnskapsrike mennesker som velger å importere billig hushjelp, for så bevisst ikke å følge reglene, sier Vehusheia.
- Og dette gjør de altså for å spare penger. Det er veldig spesielt og sterkt bekymringsverdig, mener hun.
- Slått ut
Sommeren 2013 innførte regjeringen en karanteneordning for vertsfamilier. Så langt er fem norske familier ilagt karantene, får DN opplyst av UDI. Au pair- og visumenheten venter et økende antall saker i tiden fremover.
Bistandsadvokat Vehusheia mener utviklingen fortjener mer oppmerksomhet. Hun får støtte av Magnhild Otnes i Norsk Folkehjelp, som er daglig leder for Au Pair Center i Oslo. Siden det statsstøttede tiltaket kom på plass for et par år siden, har antallet henvendelser økt jevnt og trutt.
I år anslår senteret at det vil behandle rundt 1000 spørsmål fra au pairer og vertsfamilier.
De fleste konfliktene dreier seg om enten lønn og/eller arbeidstid. Otnes ser mange «stygge saker»
- Men jeg blir særlig slått ut av profesjonaliteten i sakene vi har fra Oslo Vest, sier hun.
Detaljerte arbeidslister
Tettheten av au pairer er også størst i denne delen av landet.
I fjor ble om lag 35 prosent av førstegangs aupair-tillatelsene gitt i Oslo og omlag 19 prosent i Asker og Bærum, viser tall fra UDI.
- Det er noe med mengden arbeidsoppgaver og hvor detaljerte arbeidslistene er, det dreier seg om her. Jeg har for eksempel sett en punktliste med krav om at telys skal være tent før au pairen gir beskjed om at middagen er klar, forteller Otnes.
De alvorligste tilfellene sender hun videre til advokat Vehusheia. Det siste året har hun mottatt rundt 10 til 15 slike saker. Den røde tråden er tydelig.
- Disse au pairene jobber mer - tildels mye mer - enn det som var avtalen. De blir også satt til helt andre arbeidsoppgaver enn det en au pair skal utføre, sier advokaten.
Ser manipulasjon
Like før jul skrev DN at styreleder Ragnar Horn (53) i skipsmegler- og meglerhusvirksomheten RS Platou hadde betalt to au pairer i gjennomsnitt 41 kroner i timen for å jobbe 11 timer per dag. Nyheten førte til at Horn trakk sitt kandidatur til styret i et fusjonert Clarkson-Platouer.
I dag er forholdet under etterforskning, og Vehusheia er advokat for jentene. Hun ønsker derfor ikke å gå inn i denne saken.
Generelt er underliggende trusler om hjemsendelse eller oppsigelse ikke unormalt, hevder advokaten.
- Dette er manipulasjon av mennesker i en sårbar situasjon. Mange har satt seg i gjeld for å komme til Norge - eller familien har solgt en tomt for å bekoste reisen, sier Vehusheia.
Krever regelendring
Bevisstgjøring rundt regelverk er viktig, understreker Otnes i Norsk Folkehjelp. Samtidig mener hun tiden er overmoden for et regelverk som tar hensyn til virkeligheten i de mange norske hjem.
- I realiteten handler dette om at nesten alle au pairene kommer for å tjene penger, mens familiene trenger hjelp i hjemmet, sier Otnes.
- I en ideell verden burde dette kunne rendyrkes som en kulturutveksling. Mange av disse familiene har jo råd til å ansette en egen hushjelp, barnepike og gartner – i stedet for å sette au pairen til å være alt i ett, sier hun.
Ønsker debatt
Både Vehusheia og Otnes understreker at de kommer i kontakt med dem som ikke har det bra - en liten andel av de 3200 au pairene som er i Norge for øyeblikket.
Likevel ønsker de en offentlig debatt om hva som skal være formålet med ordningen. Grensen til tvangsarbeid og sosial dumping kan være hårfin, mener de.
- Au pairene er ikke arbeidstakere etter UDIs forstand. Dette gjør det svært vanskelig for dem å kreve de rettigheter de har som reelle arbeidstakere i Norge, sier Vehusheia, som etterlyser flere avklaringer i rettssystemet.
- Jeg tror vi vil få flere saker de neste årene, sier hun.
TIPS ELLER INNSPILL OM DENNE SAKEN? Send e-post til journalisten
