Norges Bank vil stille strengere krav til norske banker.
Tirsdag la visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad frem den halvårlige rapporten om den finansielle stabiliteten i Norge. Der konkluderer hovedstyret i banken med at risikoen for ustabilitet i det norske banksystemet har avtatt noe gjennom høsten. Likevel er sentralbanken på vakt mot farene som truer.
Blant annet er Qvigstad og resten av hovedstyret bekymret for den høye belåningsgraden i norske husholdninger.
Norske husholdninger har en gjeld som tilsvarer rundt 200 prosent av den disponible inntekten. Tallet er økende og nær et rekordhøyt nivå i norsk sammenheng. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er dessuten blant de høyeste i Europa.
- Høyt belånte husholdninger kan forårsake store tap for næringslivet hvis de brått må stramme inn. Norges Bank mener at myndighetene bør ta høyde for denne systemrisikoen når de avgjør hvor mye egenkapital bankene må stille bak boliglån. Uten å ta hensyn til systemrisikoen, vil bankene låne ut mer til husholdningene enn de ellers ville gjort, skriver Norges Bank i en pressemelding i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten tirsdag.
Må styrke kapitalen
Norges Banks hovedstyre mener derfor at myndighetene bør innføre et påslag for systemrisiko for risikovektene på boliglån.
- Inntil dette er på plass, bør dagens overgangsregel, som danner et gulv for hvor lave risikovekter bankene kan operere med, videreføres, skriver hovedstyret i rapporten.
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Pöyry Management Consulting og arbeidende styreleder Elisabeth Aase i Aas Byggadministrasjon svarer på dine spørsmål om boligmarkedet i et nettmøte på DN.no i dag klokken 14.30.
Send inn spørsmål allerede nå!
Hovedstyret mener også at store norske banker bør få krav om ekstra kapital. Samtidig oppfordrer det bankene til å styrke egenkapitalen når årets overskudd skal fordeles.
- Finanskrisen viste at god kapitaldekning og stabil finansiering er nødvendig for at banker skal være robuste. Norske banker bør benytte muligheten de har til å styrke kapitalen og bedre likviditeten, sier visesentralbanksjefen.
Qvigstad minner om at den gunstige situasjonen som norske banker har i dag skyldes blant annet god vekst i norsk økonomi, med høy oljepris og lav arbeidsledighet. Samtidig er den tradisjonelle skportsektoren preget av den svake utviklingen hos våre handelspartnere. usikkerheten om den økonomiske utviklingen internasjonalt er fortsatt stor.
- Utviklingen i norsk økonomi er svært god, men svak vekst i mange industriland kan svekke verdensøkonomien. Det kan føre til et fall i oljeprisen og øke risikoen for finansiell ustabilitet i Norge, sier Qvigstad.
Les også: Slik vil Norges Bank dempe boligprisveksten
Nordmenn tror på bedre økonomi neste år
Risikovektene blir brukt i vurderingen av bankenes kapitaldekning. Dette er et mål som blir brukt av tilsynsmyndighetene for å sjekke om bankene oppfyller myndighetenes krav. Finansmarkedene bruker også egenkapitaldekningen som et av mange mål på hvor solid en bank er.
Basel II-regelverket, som er et felles sett med regler for europeiske banker, åpnet i 2007 for at banker, etter godkjennelse av nasjonale tilsynsmyndigheter, kunne bruke interne modeller, såkalte IRB-modeller, for kapitaldekningsformål. Målsetningen var at kapitaldekningsmålet i bedre grad skulle avspeile den faktiske risikoen i hver enkelt bank.
I beregning av kapitaldekningen ser man gjerne på forholdet mellom bankenes frie, likvide midler og bankens totale balanse. Endringene som kom med Basel II-regelverket gjør det mulig å redusere vektene de ulike utlånsporteføljene har i balansen. Jo mer balansen kan reduseres, desto høyere vil kapitaldekningen bli. Ved en lav risikovekt på en portefølje, er altså bankens vurdering at den trenger mindre midler for å kunne dekke opp for tap.
Risikovekter i norske banker:
* For boliglån er standardvekten for bankene som ikke bruker IRB-modellen 35 prosent.
* For foretakslån er standardvektene gitt ut fra hvilken rating foretaket har. Dersom selskapet som låner penger ikke har rating, teller lånet 100 prosent i bankens balanse. De øvrige vektene er som følger: AAA til AA- vekter 20 %, A+ til A vekter 50 %, BBB+ til BB- vekter 100 %, mens lån til selskaper med rating under BB- vekter 150 %.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.