- Perioden med lave renter er trolig langt fra over, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i sin innledning til Norges Banks symposium i forbindelse med sentralbankens 200-årsjubileum i Oslo torsdag.
- Nær grensen
Norges Bank feirer sitt jubileum i en tid der pengepolitikken trolig spiller en mer sentral rolle enn noen gang tidligere. I årene etter finanskrisen er det nemlig sentralbankene som har måttet trekke det tyngste lasset.
- For Norge var de realøkonomiske effektene fra finanskrisen kortvarige. Andre land har hatt en vanskeligere tid. Siden finanskrisen har pengepolitikken i mange land blitt strukket nær grensen, med mål om å få økonomiene tilbake på fote og holde inflasjonen over null. Mange land opplever fremdeles svak vekst, sier Olsen.
Rekordlave renter
De siste årene har rentene mange steder blitt kuttet nær null, og noen steder til og med under null. Og etter å ha mer eller mindre brukt opp rentevåpenet, har enkelte sentralbanker måttet ty til utradisjonelle virkemidler som kvantitative lettelser. Oppkjøp av store mengder gjeldspapirer har bidratt til å presse rentene på statsgjeld, selskapsgjeld og rentene som husholdningene betaler lavere enn sentralbankene normalt klarer gjennom tradisjonell rentesetting.
Målet har vært å få hjulene i gang i økonomiene igjen. Mange sentralbanker har et mål om en lav og stabil inflasjon over tid. Mange steder har imidlertid lav vekst og generelt lavt press i økonomien ført til at det knapt har vært vekst i prisene.
- Med renter og inflasjon nær null er det mindre rom til å manøvrere. Andre politikkområder må trolig spille en større rolle fremover, sier Olsen.
Et ekstra lag med frykt
De siste ukene og dagene har allerede rekordlave markedsrenter blitt presset ytterligere ned. På toppen av sentralbankenes forsøk på å presse rentenivået ned har det kommet et lag med frykt. Samtidig som sentralbankene kjøper opp store mengder gjeld i markedet, har også investorene flokket til statspapirene, som gjerne anses som en trygg havn i usikre tider. Det har blant annet ført til at renten på tyske statsobligasjoner med ti års løpetid denne uken falt under null for første gang i historien.
Akkurat nå er det frykten for en britisk utmeldelse av EU som driver frykten. Dersom det britiske folket stemmer for en såkalt brexit i folkeavstemningen 23. juni frykter mange markedsaktører at uroen kan bli betydelig i verdens finansmarkeder i dagene og ukene etter folkeavstemningen. Blant annet skal Den europeiske sentralbanken ECB og den britiske sentralbanken Bank of England allerede ha lagt en kriseplan for å demme opp for mulig markedsuro etter et eventuelt nei til videre medlemskap. Og etter onsdagens rentemøte i USAs sentralbank Federal Reserve medga sentralbanksjef Janet Yellen at frykten for at brexit-uro skal svekke utsiktene for utviklingen i amerikansk økonomi var en av årsakene til at styringsrenten nok en gang ble holdt uendret.
Den store "brexit"-uroen, endelig åpnet et vindu seg i finansmarkedene og er de over 60 verdt en ekstra ferieuke?
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Tips en venn om å få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
(+)