Guttorm Schjelderup får årets NHH-pris for fremragende formidling blant annet for sitt bidrag til samfunnsdebatten om skatt. Det er for nettopp denne rollen i samfunnsdebatten Schjelderup og hans kollegaer ved NHHs Senter for skatteforskning får en real skyllebøtte av GC Rieber-sjef Paul-Christian Rieber i tirsdagens DN.
NHH-rektor Frøystein Gjesdal sier til DN at Schjelderup er ”både faglig dyktig og uredd”.
- I skattedebatten vil man ofte tråkke folk på tærne, for dette er sentrale politiske spørsmål. Da må man tåle å få kritikk, og Schjelderup har vist at det tåler han godt, sier Gjesdal.
- I skattedebatten er det viktig at uavhengig ekspertise får komme til orde, så ikke særinteressene får dominere debatten helt alene, sier NHH-rektoren.
"Man skyter på pianisten"
Schjelderup selv sier han er beæret over prisen på 40.000 kroner fra en jury bestående av folk fra både NHH og media.
- Det er viktig for oss som er akademikere å delta i samfunnsdebatten fordi vi har kunnskap som kan bidra med å heve kvaliteten på den, sier Schjelderup.
Men han innrømmer at han synes det er vanskelig å nå frem med faglige argumenter i formuesskattdebatten.
- Ja, det synes jeg. Det ser man jo rett og slett av avisoppslagene. Man skyter på pianisten i stedet for å diskutere argumenter, sier skatteprofessoren.
Selv om et samlet næringsliv med NHO i spissen taler ham midt imot, frykter ikke Schjelderup at han fremstår som politisk.
- Nei, personlig er jeg ikke det. Men det er klart du vil bli oppfattet som politisk, for når du taler mektige særinteresser imot, og de samtidig ikke vil vurdere argumentasjonen din, så blir du gjerne tatt for å ha et annet politisk syn enn dem, sier han, og får støtte av rektor Gjesdal.
- Etter min mening så er forskerne vi her snakker om ganske flinke til å skille mellom faglige argumenter og fakta på den ene siden, og det å ta standpunkt i klart politiske spørsmål på den andre. Hvilken inntektsfordeling vi skal ha i Norge må politikerne avgjøre, men forskerne vil påpeke hvilken effekt forskjellige forslag vil ha på inntektsfordelingen, sier Gjesdal.
«Semantikk og ordkløyveri»
Den siste tiden har frontene i debatten om formuesskatten vært steile, og ofte har forskerne fra NHH befunnet seg på den ene siden, mens den høyrevendte tenketanken Civita og arbeidsgiverorganisasjonen NHO har stått på den andre.
NHOs avdelingsdirektør for samfunnsøkonomi og skatt, Dag Aarnes, mener Schjelderup og hans kollegaer kan oppfattes som politiske.
- Når de for eksempel snakker om formuesskattens verdi for utjevning og skattemoral, så mener jeg de er langt inne i politikken. Å påberope seg en hundre prosent objektiv mening om fordelingseffekten av formuesskatten er problematisk, sier Aarnes.
Han er ikke enig i at det er en forskjell på forskning som viser hva det betyr for fordelingen å fjerne formuesskatten og en påstand om hvorvidt en slik effekt er ønskelig.
- Det er semantikk og ordkløyveri. De snakker ofte om at skattesystem kan ha en fordelingseffekt, og at det er noe positivt ved skattesystemet. Det å hevde at formuesskatten har en signifikant fordelingseffekt i Norge er politikk etter min mening.
«Mangel på nøytralitet»
Civita-leder Kristin Clemet mener det er viktig å skille mellom nøytralitet og redelighet.
- Ingen mennesker er nøytrale og uten holdninger, og det påvirker våre vurderinger. Jeg er helt åpen om hva som er mine grunnholdninger, men mange andre er ikke det av profesjonelle grunner, sier Clemet.
- Er det irriterende å ha Norges fremste skatteforskere som motstander i debatten om formuesskatt?
- Nei, det er ikke irriterende. Men de kan ikke forvente at vi skal se på dem som fasiter eller orakler bortenfor enhver diskusjon eller politikk. Vi ser ikke på dem som verdifrie mennesker som vi bukker og neier til, sier Clemet.
Men Civita-lederen reagerer på ordbruken fra skatteprofessorene Terje Hansen og Jarle Møen i tirsdagens DN.
- Når de bruker ord som ”idiotpåstander” og ”veldig provoserte” så har man allerede avslørt en mangel på nøytralitet, sier hun.
«Nå eller aldri» for formuesskatten
Debatten om formuesskatt har fått et ekstra gir etter at den franske økonomen Thomas Piketty i sin bestselger ”Kapital i det 21. århundre” påpekte at dette er det beste måten å bekjempe de økende forskjellene mellom de aller rikeste og samfunnet for øvrig som han dokumenterer verden over.
Guttorm Schjelderup mener det også er andre grunner til at debatten har blitt så intens her i Norge de siste månedene. Utvalget ledet av SSB-direktør Hans Henrik Scheel som skal vurdere norsk selskapsbeskatning kommer med sin rapport i oktober, like etter at Solberg-regjeringen leverer sitt første, ordentlige statsbudsjett.
- I lys av at statsbudsjettet kommer snart og Scheel-utvalget skal se på bedriftsskatten, så er det nok slik at de aller rikeste ser på muligheten for å fjernet formuesskatten som et nå eller aldri. Det er nok antakeligvis derfor vi har en så intens debatt nå, sier Schjelderup.
Han sitter selv i Scheel-utvalget, som ble nedsatt av Stoltenberg-regjeringen i mars 2013.
Skiller mellom politikk og forskning
Schjelderup mener det er viktig å skille på hva som er en forskers oppgave og hva som tilhører politikken.
- Som forskere er det ikke vår oppgave å vurdere om det er riktig at Rimi-Hagen har mer penger enn Hansen på hjørnet, sier Schjelderup.
- Vi er opptatt av å understreke at vi ikke har noen synspunkt på fordelingspolitikken, men vi har pekt på at evneprinsippet har vært viktig i Norge for å bevare legitimiteten til skattesystemet. Hvor viktig dette prinsippet er for regjeringen er et politisk spørsmål i siste instans, sier han.
- Vi har sagt at hvis de fjerner formuesskatten, vil skattesystemet være regressivt for de aller rikeste, sier professoren, og mener med det at de rikeste vil betale en mindre prosentsats i skatt enn dem med mindre inntekt.
- Hvis det er politisk å fremme en sånn type kunnskap, så lever vi godt med det.
Siv Jensen: "Alle har litt rett"
Finansminister Siv Jensen (FrP) er selv utdannet ved NHH. Hun mener det er positivt at vi har fått en bredere debatt om det norske skattesystemet de siste årene.
- Jeg er glad for at debatten har blitt mer nyansert og bredere enn den var. En periode var den forflatede argumentene til Ap og SV som fikk dominere, ensidig om at kutt i formuesskatten er skattelette til de rike, sier Jensen.
- Hvordan reagerer du når forskere hevder at formuesskatten ikke skader norske bedrifter?
- Jeg registrerer at slike påstander kommer fram i debatten, og mener at alle har litt rett. Dette handler nemlig ikke bare om formuesskatt, men om helt andre typer skatt også, blant annet bedriftsbeskatningen, sier Jensen, og legger til at det også er viktig at det ikke oppstår for store forskjeller mellom nettopp bedriftsbeskatningen og personbeskatningen. Derfor må også sistnevnte vurderes grundig.
Finansministeren vil ikke si noe som helst til DN om hva som vil skje med formuesskatten i statsbudsjettet som legges frem til høsten, hva satsen på formuesskatten ideelt vil være ved slutten av stortingsperioden eller hva som er de viktigste prioriteringene for Fremskrittspartiet i forhandlingene om statsbudsjettet.
- Vi kommer til å få mer debatt om skattenivå og konkurranseevne etter Scheel-utvalget kommer med sin rapport i oktober, sier hun.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.