Da professor John P. Kotter ved Harvard Universitetet i Massachusetts holdt en åtte timers lang forelesning om forskjellen på «management» og «leadership» eller styring og ledelse i 2005, satt Anita Krohn Traaseth i salen og fulgte nøye med.
- Det var en spesiell opplevelse. Det var nok en litt sånn skjellsettende opplevelse for meg som veldig ung, ny leder, gjenforteller hun.
Ordene som ble sagt og budskapet som ble formidlet, har siden preget Traaseth og hennes roller som blant annet toppleder i Hewlett Packard Norge, Simula Innovation og og som direktør i Det Norske Veritas Software.
I september inntar Krohn Traaseth sjefsstolen som administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Se video:
Melder seg ikke på
Hvis man utfordrer det etablerte, så får man også veldig mye kritikk, ifølge Krohn Traaseth. Og det må man stå i.
- Det handler om å ville påvirke, å ville bidra, å ville gjøre noe mer enn bare å bygge en egen CV.
I snart 20 år har hun jobbet og «trent» på lederrollen. En av de tøffeste opplevelsene var å si «ja» til den første oppgaven som leder.
Se video:
- Hadde du vært leder i dag om du ikke hadde blitt oppfordret til å søke på stillingen som administrerende direktør i Simula Innovation i 2005?
- Det vet jeg ikke. Det hadde nok tatt mye lenger tid før jeg selv hadde søkt de jobbene. Jeg har nok kommet til mine første topplederjobber ved at jeg har sittet i styret i de selskapene først.
Er det litt typisk kvinner å være redd for å ta det steget?
- Jeg skulle gjerne svart nei, at det ikke er typisk for jenter.
Kulturen på arbeidsplassen, samt at flere kvinner selv må velge å melde seg på, må endres om flere kvinner skal prøve seg i lederposisjoner, tror hun.
- Den klassiske inndelingen av introverte og ekstroverte er sterkt forenklet i media, dette er mer komplekst, legger hun til.
Viktige egenskaper
Skal du jobbe i næringslivet i dag, må du være robust, ifølge den påtroppende innovasjonsdirektøren.
Se video:
Traaseth mener fremtidens næringsliv i større grad vil være preget av livsslang læring hos den enkelte.
- Du kan bytte karriere, kanskje velger både mor og far å være hjemme noen år, reise ut, oppleve noe. Jeg tror 30 år i samme selskap med gullklokke er forbi.
Se video:
Stor generasjonsforskjell
Selv er hun opptatt av å slippe unge, talentfulle mennesker frem og raskere inn mot beslutningen, «fordi unge mennesker har andre perspektiver enn det vi har».
- Nå er jeg jo over 40 år selv og merker allerede stor forskjell på meg og de nye som kommer inn i arbeidslivet som er rundt 25 år.
De har lært seg å navigere og å tilegne seg kunnskap på andre måter enn Traaseths generasjon, mener hun.
Forskjellen på generasjoner som kommer inn i arbeidslivet nå og de generasjonene som sitter med beslutningsmakten i dag er stor, tror hun.
Se video:
På alvor
Unge arbeidstakere i dag vil bli tatt på alvor og kommer med mye kunnskap, mener Traaseth. Og de vil bli sett.
- Det er ikke bare snakk om et klapp på skulderen, de vil bli fulgt opp. De vil at jeg skal sette meg inn i hva oppgavene deres er, og hvordan de kan bli bedre.
Dette betyr ikke at den unge generasjonen nødvendigvis skal «stå på scenen».
- Det er ikke det dere mener. Dere virker i hvert fall mer modne, mer reflekterte, sier hun og peker på viktigheten av respekt mellom generasjoner som jobber sammen er viktig.
Savner lederengasjement
Norske ledere er mye mer tilgjengelige enn internasjonale ledere, sier Traaseth. Men til tross for dette er flere internasjonale ledere langt mer samfunnsengasjerte.
- De klassiske bistandsorganisasjonene er de norske lederne gode på. Men det er andre typer engasjement som kommer mer og mer som norske ledere må ta ansvar i, mener hun.
Se video:
- Hvilke situasjoner skulle du ønske flere norske ledere uttalte seg om?
- Miljø og samfunnsøkonomi. Nærmere 70 prosent av våre eksportinntekter er basert på noe så sårbart som olje og gass. Det kan flere ledere ha en formening om. Det her har med et nasjonalt ansvar å gjøre og hvordan vi skal gjøre rom for å skape flere industrier for oljepenger som vi vet ikke vil ha livets rett på sikt. Leser vi perspektivmeldingen, så vet vi at vi ikke klarer å opprettholde det norske sikkerhetssystemet med feks Nav hvis vi ikke også sørger for å ha flere inntektskilder enn den tradisjonelle på olje og gass. Da må vi ta noen valg, da må lederene være med på å understøtte våre politikere når de skal gjøre nødvendige grep.
Traaseth vil ikke komme med konkrete eksempler på stemmer hun savner i den norske debatten, men mener det er mulig for næringslivsledere å «vise et større engasjement og empati uten å nødvendigvis ta sider».
- Man kan være medfølende, støtte opp om saker, også tverrpolitisk. Jeg tror ikke vi skal være så redde for å ha en mening, jeg tror det er rom for de meningene. Jeg tror samfunnet trenger at vi kommer mer på banen og mener mer og tør å ta risikoen ved å få kritikk tilbake. Det må vi tåle.
Les og se flere intervjuer:
«Må fortelle folk at de ikke kan jobben sin. At de ikke bør gjøre den» (Erna Solberg)
Dette har vært hans aller største utfordring som Norwegian-sjef (Bjørn Kjos)
-Føler jeg blir evaluert hver dag (Kristin Skogen Lund)
Derfor har ikke DNB-sjefen eget kontor (Rune Bjerke)
– Det er veldig mye dårlig lederskap i Norge (Gerd Kristiansen)
Slik fikk Hydro-sjefen sin aller første lederjobb (Svein Richard Brandtzæg)
- Norske ledere er for opptatt av å skape enighet (Anne-Kari Bratten)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.