Norske veier kan bygges 10–15 prosent billigere med bedre planprosesser og mer forutsigbar finansiering, ifølge en rapport skrevet av Ingeborg Rasmussen, daglig leder i Vista Analyse på oppdrag av NHO.

Det mest overraskende ved rapporten er at det er så såre enkelt å få til.

  • Første forslag er ganske enkelt å kreve at statlige organer, berørte kommuner og fylkeskommuner må gi forpliktende uttalelser i den første utredningen av prosjektet, den såkalte konseptvalgutredningen.
  • Det neste punktet er at når et konsept er valgt, skal innsigelser fra de ulike statlige myndighetene og kommunene begrenses til forhold som ikke var kjent da de uttalte seg første gang.
  • Det tredje punktet er at anke-saker skal avklares raskt og forholde seg til de samme over-ordnede prioriteringene som ble gjort da konseptet ble valgt.

Disse tre forslagene er så selvinnlysende at det mest overraskende er at politikerne har vedtatt noe annet.

Norske politikere er mer opptatt av å vedta prosjekter enn å gjennomføre dem

I dagens planleggingsprosess kan samme myndighet komme med sine innsigelser på hvert eneste trinn i planprosessen. Hver gang er det omfattende, fordyrende og forsinkende prosedyrer som må til for å gå videre hvis utbyggingsmyndighetene ikke ønsker å ta hensyn til innsigelsen. Da gir det seg selv at myndighetene ofte også gir etter for innsigelser bare for å få prosjektet videre.

Når prosjektet så blir gjennomført etter ni–ti år hvis vi er heldige, er det også blitt mye dyrere. Ofte har det også gått fra å være et lønnsomt til et ulønnsomt prosjekt.

Rasmussens forslag til forbedring av finansieringssystemet er like forbausende enkle:

  • Når et samferdselsprosjekt vedtas, bør det samtidig vedtas når prosjektet skal gjennomføres og pengene skal bevilges.
  • Det bør ikke settes i gang flere prioriterte prosjekter enn man har ressurser til å gjennomføre.
  • Det bør legges opp til færre og større prosjekter og dermed også færre krevende planprosesser.
  • Fordyrende løsninger bør i prinsippet ikke aksepteres etter at konseptet er vedtatt uten at det kan dokumenteres at nytten er større enn kostnadene.

Anbefalingene er sunn fornuft og hverken særlig oppsiktsvekkende eller krevende. Mysteriet er hvorfor det er slik, og den nærmeste forkl#229en er at norske politikere er mer opptatt av å vedta prosjekter enn å gjennomføre dem, og ikke særlig opptatt av effektiv ressursbruk i offentlig sektor.

Politikerne velger derfor ofte trinnvis gjennomføring, selv om de vet det fordyrer prosjektene. Ett eksempel er E39 Søgne-Ålgård, en veistrekning på 190 kilometer som går gjennom ti kommuner i Vest-Agder og Rogaland. Prosjektet er vedtatt og prioritert i Nasjonal Transportplan (2014–2023). Det første trinnet er en veistrekning på 1,5 kilometer som skal startes opp i første fireårsperiode og skal være ferdig i siste seksårsperiode. Snakk om gjennomføringsambisjoner!

Med en slik fremdrift er det ikke rart norske veier blir dyre. Og når hvert trinn skal utredes for seg i løpet av en 20-årsperiode med innsigelsesmuligheter for alt fra bispedømmerådene til politidistriktene om alt fra fiskesykdommer til barn og unges interesser på alle stadier i planprosessen, så må det bli tidkrevende og dyrt.

De tiltakene som er nevnt her, kan redusere tidspunktet fra plan til byggestart fra dagens ni–ti år til tre til fem år. De vil også redusere kostnadene med 10–15 prosent av investeringskostnadene, og enda mer dersom prosessen også fører til at det vedtas færre fordyrende løsninger.

Det eneste som gjenstår, er å gjøre det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.