Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem en oppdatert oversikt over konjunkturutsiktene torsdag formiddag. Rapporten utarbeides hvert kvartal.
«Norsk økonomi er inne i en klar konjunkturnedgang, og arbeidsledigheten stiger. Hvilken politikk dette bør møtes med, vil avhenge av utviklingstrekkene i økonomien på kort sikt og en avveining mot mer langsiktige hensyn,» skriver SSB i analysen.
Svakere BNP-vekst
Veksten i BNP Fastlands-Norge gjennom de fire siste kvartalene har vært jevn og til sammen knapt en prosent. Dette er vesentlig lavere enn trendveksten i økonomien, som SSB anslår til 2,25 prosent. Fra første til andre kvartal 2015 økte BNP i Fastlands-Norge med bare 0,7 prosent, målt som årlig rate, og arbeidsledighetsraten var sommeren 2015 kommet opp i 4,5 prosent, ifølge SSB.
Byrået venter at BNP for Fastlands-Norge vil fortsette og utvikle seg svakt, og ender på rundt 1,3 prosent i 2015.
SSB trekker særlig frem en negativ utvikling for oljerelaterte næringer, men legger til at nedgangen i aktiviteten har spredd seg til næringer som ikke direkte er knyttet til oljevirksomheten. Lavere vekstutsikter har bidratt til en svakere kronekurs og lavt rentenivå.
«Kronesvekkelsen har så langt ikke medført en tilsvarende økning i lønningene. Det skyldes nok i betydelig grad svak vekst og den økte arbeidsledigheten,» heter det i rapporten.
Forbruket holdes oppe
SSB tror lave renter vil presses enda lavere i høst. Flere sjeføkonomer i de store bankene tror Norges Bank vil kutte styringsrenten fra én prosent.
«Vi har lagt til grunn en reduksjon på 0,25 prosentpoeng i styringsrenta i slutten av året slik at pengemarkedsrenten (en tremånedersrente som er litt høyere enn styringsrenten, red.anm.) da kommer ned i 1,00 prosent. Rentereduksjonen skjer som følge av lav vekst og økende arbeidsledighet hittil i år og utsikter til lav vekst også framover, samtidig som inflasjonen nå er nær målet, og ventes å gå ned når de tidsforsinkede effektene av kronesvekkelsen er blitt redusert. Styringsrenta kan bli liggende på dette nye rekordlave nivået i to år før den settes noe opp i 2018.»
Les også: Sjeføkonomer: Nå kan det bli nullrente i Norge
Så langt holder forbruket seg på et normalnivå, og det skyldes delvis en svak kronekurs. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) ligger nå nær inflasjonsmålet på 2,5 prosent.
«Etterspørselen fra husholdningene er blitt dempet og dermed også innenlandsk aktivitet. Alt i alt har den svake krona isolert sett ført til økt aktivitet i fastlandsøkonomien, høyere sysselsetting og lavere ledighet, men også til at inflasjonen i Norge har vært klart høyere enn i eurosonen siden 2013,» står det i rapporten.
Les også: – «Peanuts» mot kronekursen
Sjeføkonom advarer mot skjulte problemer i Kina
Skattelettelser
På ett år har norsk krone svekket seg rundt 33 prosent mot dollar, og 14 prosent mot euro. Det har hjulpet norsk eksportnæring, og eksporten er på et høyt nivå.
«Etterspørselen på norske eksportmarkeder tok seg opp i 2014. I noen ledende økonomier, som USA, er veksten moderat høy, og i eurosonen er den tiltakende om enn fra et lavt nivå. Verdensøkonomien er likevel ikke i noen sterk oppgang. Tross dette har eksporten av tradisjonelle varer og tjenester fra fastlandsøkonomien gitt betydelige vekstbidrag til norsk økonomi, og disse vil vedvare framover godt hjulpet av en svak krone,» skriver SSB.
Det venter tiltak fra Regjeringen i form av skattelettelser i Statsbudsjettet, for å motvirke lavere aktivitet i økonomien.
Finanspolitikken i Norge er ekspansiv og har bidratt til å holde aktiviteten oppe. Når nå nedgangen forsterkes med en klar økning i arbeidsledigheten, tross ekspansiv finanspolitikk, er spørsmålet hvordan finanspolitikken best kan stimulere økonomien på kort sikt. Vi legger nå til grunn at det gis større skattelettelser i 2016 enn i år. Dette vil bidra til å øke aktivitetsnivået, men effektiviteten avhenger av om skatteletten rettes inn mot grupper som har høy kortsiktig utgiftstilbøyelighet eller ei.»
Forrige konjunkturrapport i juni (krever innlogging): Krise med liten k
Se DNtv: - Matbransjen er fremtiden
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.