- Vi må forvente å se flere kinesiske selskaper på norsk sokkel fremover, sier Anders Wittemann, selvstendig rådgiver for olje- og gasselskaper.

Han viser til at kineserne ble langt mer aktive på britisk sokkel i fjor. Kinesiske Sinopec kjøpte den britiske delen av kanadiske Talisman og CNOOC kjøpte hele kanadiske Nexen.

- Det er en hypotese at de har holdt seg unna norsk sokkel på grunn av Nobels Fredspris, og en vurdering mange gjør er at de nå begynner å legge dette bak seg, sier Wittemann.

Kina har de siste årene kjøpt opp naturressurser over hele verden. De har særlig gjort seg bemerket i Afrika der kinesiske selskaper nylig kjøpte en eierandel på størrelse med to trollfelt i gigantfunnet i Tanzania og Mosambique. Kinesiske selskaper har også kjøpt seg opp i oljesand i Canada og skifergass i USA

- Vi har jo trodd at de skulle komme hit en stund, men foreløpig hart de latt vente på seg, sier Trond Omdal oljeanalytiker i Arctic Securities.

Eiendeler til salgs
Wittemann mener det er liten tvil om at det er attraktive muligheter på norsk sokkel.

- Når kineserne er interessert i andeler på britisk sokkel, burde de i hvertfall være interessert i ressursene som finnes i Norge. Hvis jeg var kineser så ville jeg vært interessert i å lære om de teknologiene som brukes i Norge. Vi er langt fremme på alt som skjer offshore, og de har ikke kjøpt seg inn offshore så mange andre steder, sier han.

Og det er eiendeler til salgs på norsk sokkel, selv om det ikke annonseres bredt. De siste to årene har det vært historisk høye verdier i salg og fusjoner, og det er mye i spill, viser tall Wittemann har hentet ut. I fjor ble det omsatt eiendeler for 4,3 milliarder dollar, eller rundt 25 milliarder kroner. Han venter minst like høyt nivå i år.

- RWE har nylig besluttet å selge hele sin olje- og gassvirksomhet. Den norske delen av det er stor nok til at kinesere kunne være interessert, sier han.

Ubegrenset med penger
Trond Omdal er litt mindre sikker på mulighetene.

- Det norske markedet er mindre likvid enn det britiske, og det er mangel på felt der man kan kjøpe seg til store ressurser. Kunne kineserne fått kloa i en minoritetsandel av Johan Sverdup, så ville de nok slått til, sier Omdal.

Oljeanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt mener mangel på teknologi og kompetanse for å produsere på norsk sokkel kan bli en inngangsbarriere for oppkjøp.

- Men jeg vil ikke bli overrasket om de inngikk i et samarbeidsprosjekt eller partnerskap med et annet selskap i fremtiden, sier Saltvedt.

Hvis kineserne først viser interesse, kan de bli brysomme konkurrenter i en budrunde.

- Kinesiske selskaper tenker mye mer langsiktig enn vestlige selskaper. De er ikke så opptatt av kortsiktige gevinster og lønnsomhet som vestlige. Store statlige kinesiske olje- og gasselskaper har nesten ubegrenset tilgang til kapital gjennom staten og kan derfor være tøffe å konkurre med i budrunder fordi de ikke er avhengig av kortsiktig dividende og lønnsomhetskrav fra aksjonærene, sier Saltvedt.

De kinesiske oljeselskapene er China National Petroleum Corporation (CNPC som igjen kontrollerer PetroChina), China Petroleum & Chemical Corporation (kalles Sinopec) og CNOOC (COSL i Norge, som kjøpte Awilco).