(Avaldsnes i Nordsjøen:) Tre generasjoner – bestemor, to sønner og tre barnebarn – i den styrtrike svenske Lundin-familien er samlet på riggen «Bredford Dolphin» som borer avgrensningsbrønn nummer to på Avaldsnes-brønnene. Dette funnet samt Skrugard kan begge få status som det største funnet på 15 år på norsk sokkel dersom de nye avgrensningsboringene slår til.
– Det er morsomt og spennende, et resultat av hardt arbeid og is i magen, sier bestemor Eva Lundin, enke etter grunnleggeren Adolf Lundin, og mor til fire med tilsammen 12 barnebarn.
Familien, nå bosatt i Sveits, Canada og USA, ønsker å se på boringen av det som kan være et storfunn før hele familien skal samles i feriehuset i den svenske skjærgården.
Etter at Adolf Lundin var med på å finne verdens største gassfunn, i Qatar tidlig på 1970-tallet, har svenskene lett etter olje og mineraler over hele verden. Til tider har det fått besk kritikk i hjemlandet etter påstander om menneskerettighetsbrudd i svært kontroversielle regimer (se bakgrunn nederst i artikkelen).
De siste årene er imidlertid oljeinvesteringene blitt flyttet til forutsigbare Norge. Mens familieformuen er blitt plassert i to ulike truster i skatteparadiset Guernsey, noe venstresiden i Sverige ikke unnlater å nevne, skatter de operative selskapene til de ulike landene.
– Norge er vårt nye hovedsete for vår aktivitet sammen med Sørøst-Asia, sier styreleder Ian Lundin.
I Norge har høy letefrekvens og utbygginger sikret nullskatt og store skatterefusjoner, men selskapet regner med å betale ordinær skatt fra i år.
– Vi tenker at den norske skattepolitikken er forutsigbar, mens i andre land risikerer en å miste kontroll over sine investeringer.
Han priser seg lykkelig over at selskapet ble trukket fra børsnotering i siste liten, idet direktør Torstein Sanness var på vei til Oslo for å ringe i bjellen for snart fire år siden. Lundin-familien var misfornøyd med prisingen. Carnegie mente utgangspunktet på 15 milliarder svenske kroner var altfor høyt og ville ha prisen ned i ti milliarder.
Siden har kursen skutt i været:
– Vi er veldig fornøyd med at vi ikke gikk på børs den gangen, sier Ian Lundin, og legger til at børsnotering ikke er på agendaen i dag.
«Ekstremt høyt»
Selskapet har ikke latt seg skremme av synkende norsk oljeproduksjon og stadig færre storfunn, men har i stedet utviklet en ekspansiv letepolitikk som har gitt en svært høy funnrate målt mot konkurrentene.
– 43 prosent kommersielle funn er ekstremt høyt. Gjennomsnittet er på 20–25 på norsk sokkel. Enten er vi de heldigste fyrene på norsk sokkel eller så gjør vi et godt teknisk arbeid, sier Sanness.
Og funnene er også blant de største som er gjort på norsk sokkel de siste årene (se grafikk under).
Det vil etterhvert øke dagsproduksjonen fra rundt 30.000 til minst 60.000 fat olje, men Lukas Lundin håper og tror på mer.
– Rundt 100.000 fat per dag er målet inkludert alle nye funn.
Det vil isåfall føre Lundin helt i toppen av oljeprodusentene i Norge. «En gamechanger», sier Sanness. Han har vært med siden den gangen ingen stilte spørsmål ved hverken røyking, rødvin, pokerspill eller seksmansslugarer og ingen trengte å iføre seg dagens overlevingsdrakter, men klarte seg med vanlig dongeri. Og det er akkurat erf#229en til leteteamet, som består av gamle Saga-folk, som trekkes frem som årsaken til funnsuksessen. I tillegg vektlegges en dedikert letefilosofi som bare prioriter oljeprospekter – og ikke gass – og prioriterer grunne farvann fremfor dype og kontroll med eksklusive letedata. Nok lønn, bonus og andre ytelser har gitt kontinuitet – bare to på teknisk avdeling har sluttet siden oppstarten.
– Vi satser ikke på en lottomodell, men en industrimodell, sier Sanness, med en liten hentydning til konkurrerende oljemygg.
Treffer der andre bommer
Og der både Exxon og Statoil har bommet og bommet i samme modne område i Nordsjøen, har Lundin truffet og truffet.
– Vi har hatt en ny letemodell og vært villige til å ta risiko, men de store følger oss, så vi ser i bakspeilet. De liker ikke å ta risikoen i første runde, men kommer raskt i neste runde, sier Sanness.
På en synslengdes avstand fra riggen har Statoil startet leteboring på Aldous Major Sør med riggen «Transocean Leader». En viss konkurranse er det mellom den nyere, langt dyrere Transocean-riggen betalt av giganten Statoil og den aldrende Fred Olsen-riggen betalt av utfordreren Lundin.
– Jeg regner med at dere klarer dette raskere, men like sikkert som Transocean, utfordrer Ian Lundin mannskapet på riggen.
Optimister tror området rundt med brønnene Avaldsnes-Luno-Draupne kan skjule én milliard fat olje, men Lundin ser også et stort potensial i Albert-blokkene i Nordsjøen samt de nye blokkene som selskapet har sikret seg rundt Skrugard-funnet i Barentshavet som «ligner svært mye på Skrugard-strukturen».
– Albert har det som skal til for å bli et nytt kjerneområde, mener Sanness.
Skal lete for 1,2 mrd.
Etter noen timer på riggen letter helikopteret med kurs for Stavanger. «We are approaching Alvheim» spraker det fra høyttaleren etter 20 minutter. Under ligger produksjonsskipet som sikrer Lundin en jevn kontantstrøm – noe som viste seg svært viktig da andre selskaper ble hardt kvestet under finanskrisen.
– Dette er vår pengemaskin. Når du produserer for fem dollar og selger for 100, så blir det ganske bra, sier Sanness.
Kontantstrømmen sikrer mer penger til leting – og det må til når ti nye brønner skal bores bare i 2011 til en kostnad på vel 1,2 milliarder kroner.
– Nå er det bare Statoil som kan konkurrere med oss på antall letebrønner, sier Sanness.