Plan for utvikling og drift (PUD) for Johan Sverdrup-feltet, som etter planen skal innleveres fredag 13. februar, ventes tilfredsstille krav rundt elektrifisering av hele Utsirahøyden innen 2022.
Det sier politikere i opposisjonspartiene til TDN Finans.
Tydelig kommunikasjon
Tidligere har det vært stilt spørsmål ved hvorvidt det er mulig å få på plass en områdeløsning for full elektrifisering av Utsirahøyden uten å utsette produksjonsstarten på Johan Sverdrup, som for øyeblikket planlegges til sent i 2019.
I tiden etter opposisjonspartiene 16. mai 2014 la ned krav om fullelektrifisering, skal det ha vært klar kommunikasjon mellom Stortinget og både Regjeringen og Sverdrup-partnerne rundt hva som kreves av PUDen.
- For oss er det viktig at de punktene vi satt i innstillingen om elektrifisering av Utsirahøyden blir fulgt opp, sier Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson, Terje Aasland, til TDN Finans.
Ikke hørt om problem
Aasland mener det ikke er noe slingringsmonn innenfor Stortingets vedtak, men ønsker ikke gå dypere inn på de spesifikke detaljene man vil kreve for å godkjenne PUDen.
AP-politikeren understreker imidlertid at han har hatt jevnlig kontakt med «noen» av de aktuelle oljeselskapene, og sier at han ikke har hørt noe som skulle tilsi at det Stortinget har fattet skulle være et problem.
- Forhistorien ikke god
Ansvarlig for behandlingen av Utsirahøyden i Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, er noe klarere i språket rundt hva han vil se i PUDen. For KrFs del, må Sverdrup-partnerne vise at de er helt forpliktet til kun én kraftløsning på Utsirahøyden.
- Det må vises at man ikke jobber med andre alternativer enn full elektrifisering av Utsirahøyden, sier han.
Ropstad sier han er åpen for å diskutere økonomiske sanksjoner mot Sverdrup-partnerne hvis en områdeløsning ikke er på plass i 2022. KrF-politikeren fremholder imidlertid at han ikke tror det blir nødvendig å gå så langt.
- I utgangspunktet har vi høy grad av tillit. Det er gode grunner til å stole på Statoil i de fleste spørsmålene. Det er et seriøst og veldig godt selskap, men problemet her at forhistorien ikke er god, sier Ropstad, og viser til UHPH-prosjektet, som man ikke klarte å gjennomføre.
- Jeg må derfor ha forsikring om at dette ikke skjer igjen, legger han til.
Vil levere
Ropstad understreker at det selvsagt ikke er ønskelig at Sverdrup-utviklingen blir utsatt. Samtidig fremholder han at energipolitikken ikke må bli slik at Regjeringen bare kommer med planer som Stortinget ikke har annet valg enn å si ja til, hvis man skal unngå forsinkelser.
KrF-politikeren, som APs Aasland, mener likevel det er mest sannsynlig at Sverdrup-partnerne på sterk oppfordring av olje- og energiminister Tord Lien vil levere det som kreves.
- Vi har hatt gode samtaler og møter i etterkant, så min opplevelse er at Lien har veldig klar forståelse for viktigheten av saken. Enhver statsråd i mindretallsregjering bør jo følge opp det Stortinget har sagt. Å prøve å utfordre flertallet i Stortinget er aldri lurt. Jeg tror ikke statsråden har lyst å gå på et tap, sier han.
Må ha bevis
Nestleder og klimapolitisk talsmann i Venstre, Ola Elvestuen, sier også at Sverdrup-partnerne må vise at de er helt forpliktet til å få på plass en områdeløsning til 2022.
Elvestuen krever at Lien og Sverdrup-partnerne må synliggjøre en konkret plan for fullelektrifisering, og at beslutningen må tas nå, i forbindelse med første fase.
- Vi må ha klare bevis på at dette kommer på plass til 2022, fastslår han.
Les også:
Frykter tap ved fortsatt lav oljepris
Subsea-selskap går dukken
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.