- Vi oppfører oss akkurat som grisebønder, det er det vi gjør, sier toppsjef Jarand Rystad i Rystad Energy til en fullsatt sal på DNB og Nordeas årlige seminar «Marine Money Offshore» i Oslo onsdag.
Med henvisning til en plansje tysk forskning fra 1928, som fant oppgangs- og nedgangssykler i det tyske svinemarkedet, gir han selv svaret på om man står foran et strukturelt skift i oljemarkedet, eller om vi befinner oss i en råvarekonjunktur.
Nedgangstider kombineres med investeringskutt og kostnadsnedgang inntil kapasitet bygges ned og etterspørsel overgår tilbudet. Når prisene tar seg opp reverseres prosessen, og kostnadene skyter i taket.
- Vi har hatt det største kostnadsfallet i historien. Men, vi kan være ganske sikre på at det vil skape den største kostnadsøkningen i historien, sier Rystad.
Bakteppet er den største nedgangen i oljeinvesteringene noensinne. 250.000 arbeidsplasser i oljeservice forsvant ifjor. Like mange vil forsvinne i år, spår analytikeren og oljerådgiveren.
Mellom 50 og 60 større prosjekter er lagt på is eller utsatt, men det er også sykel-logikken, påpeker Rystad overfor Dagens Næringsliv.
Må stimulere til å sette i gang nye prosjekter
- De forbedrer ikke robustheten og lønnsomheten for bedriftene i bransjen fordi når man tar ned investeringene så mye at du eroderer hele verdikjeden så blir det for stor kostnadsinflasjon når sykelen kommer tilbake, sier Rystad til DN.
Han mener det derfor er viktig at myndighetene stimulerer til igangsettelse av nye prosjekter i det som omtales som den største nedturen på 30 år. Rystad foreslår hurtigløpspremier en eller annen form for lettelser til de som setter nye felt til utbygging.
- Vi har over 40 felt som står i kø for å bygges ut på norsk sokkel. Akkurat nå nøler selskapene veldig med å gjøre det, men de burde egentlig gjøre det, sier Rystad til DN.
Han peker på at selskapene nå kan sikre byggekapasitet og kan få oljen ut i et marked som vil være mye bedre enn i dag, fordi lite annen ny olje kommer ut.
- Du redder også en del av oljeservice-verdikjeden som gjør at du slipper å få så stor kostnadsinflasjon og konkurranse om ressursene igjen når markedet kommer tilbake, sier Rystad.
Analytikeren mener Norge er i en særstilling ved å ta en slik posisjon og motsyklisk beslutning.
- Vi er ikke tomme for kontanter i Norge nå, så vi kan egentlig gjøre det, sier han.
Rystad fremhever også Statoils beslutning om ikke å betale alt utbytte kontant men tilby aksjer med rabatt.
- Det er en snik-emisjon som jeg synes er veldig fornuftig. Det bør de gjøre mer av og myndighetene burde stimulere til veldig kortsiktig å sette i gang nye prosjekter, sier Rystad.
Rystad har tidligere argumentert for en oljepris på over 100 dollar fatet i 2020, og gjentok under dagens foredrag at man trenger over 80 dollar fatet for å se ny produksjon.
- Må se tresifret oljepris
- Vi trenger å se tresifret oljepris i 2020, sier Rystad.
Oljeselskapene slet imidlertid med å skape positiv kontantstrøm etter utbytte sist oljeprisen var på disse nivåene, i 2014.
- Dersom du venter kostnadene å stige like raskt som de har falt, hvordan skal oljeselskapene kunne tjene penger denne gang?
- De kommer til å streve med det, men de har lært noe. Det har i hvert fall vært en ti prosent fundamental forbedring, på ting man gjør smartere rett og slett. Så har man nok litt hukommelse også. Men man vil få mange overraskelser på kostnadsnivået som kommer til å øke i takt med konkurransen om de gjenværende oljeservice-ressursene, sier Rystad.
Torsdag legges det frem nye anslag på oljeinvesteringene på sokkelen. Investeringstellingen for andre kvartal ventes til 163 milliarder kroner (tidligere 163,9) i 2016 og 153 milliarder i 2017, ifølge TDN Finans.
Les mer: - Nedgangen kommer til å bli vesentlig mindre i 2017 enn den er i år
SSB publiserer statistikken torsdag 26. mai klokken 10.00.
Følg markedene med DN Investor
Les også: Tror en «sort svane» fra Saudi-Arabia kan sende oljeprisen ned til 25 dollar
Goldman Sachs endrer oljeprisprognosene
Dette er hans største bekymringer for oljeprisen
Shell kutter ytterligere 2200 stillinger (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.