Solberg-regjeringen tok i Sundvollenerklæringen til orde for å utrede en ordning hvor utenlandske spillselskaper kan få lisens i Norge – som i realiteten vil kunne bety slutten på spillmonopolet i Norge.
I dag kom svaret på det avgjørende spørsmålet om hva en slik lisensordning kan bety for spillavhengighet og økonomisk kriminalitet.
Lisenssystem kan slå positivt ut
Lotteritilsynet konkluderer med at dagens monopolmodell vil være den beste om man lykkes med å stenge utenlandske aktører ute. Det er man per av idag ikke i nærheten av å klare. På nett har de utenlandske aktørene i dag en markedsandel på 60 prosent.
LES OGSÅ: Gambling på mobiltelefon øker kraftig og skaper hodebry for Norsk Tipping
Å slippe til utenlandske aktører kan derfor være et positivt tiltak mot problemspilling, ifølge Lotteritilsynet.
Økonomisk kriminalitet vil derimot ikke påvirkes nevneverdig i den ene eller andre retningen.
– Vi har vært tydelig på at enerettsmodellen i utgangspunktet gir best beskyttelse. Dersom vi ikke lykkes med å oppretholde monopolet, peker vi på hva som skal til for at lisenssystem blir like ansvarlig som et monopol. Vi konkluderer ikke i noen retning, men har gitt et bakgrunnsteppe for de som skal ta avggjørelsen, sier avdelingsdirektør Linda Vøllestad Westbye i Lottertilsynet.
Dette er hovedkonklusjonene
Om sosiale konsekvenser:
- Sosialpolitisk vil dagens enerettsmodell være det beste alternativet dersom norske myndigheter lykkes i å stenge uregulerte operatører ute fra det norske pengespillmarkedet.
- Dersom myndighetene ikke lykkes med å stenge uregulerte operatører ute, vil en lisensmodell gi myndighetene kontroll med pengespilltilbudet til et betydelig flertall av spillerne - mot cirka halvparten i dag.
- Forutsatt at det lisensierte markedet inneholder gjennomgripende ansvarlighetstiltak på tvers av operatører som ansvarliggjør både spillselskap og spillere, kan et lisenssystem gi færre negative konsekvenser enn enerettsmodellen.
Og om økonomisk kriminalitet:
- Et lisensiert pengespillmarked i Norge vil ha minimal effekt på omfanget av økonomisk kriminalitet.
- Utfordringene ved at mange lisensierte selskaper opererer fra utlandet, kan løses med et sterkt tilsyn og god regulering tilpasset et nytt marked.
Hele rapporten kan leses her.
Selv om rapporten er levert og offentliggjort, har Kulturdepartementet allerede sagt at de ønsker mer utfyllende svar fra Lotteritilsynet.
Departementet har blant annet bedt Lotteritilsynet vurdere sannsynligheten for at utenlandske aktører vil ønske å søke lisens i Norge og underlegge seg myndighetenes krav. Rambøll legger i sin utredning til grunn at private spillselskaper neppe vil finne et slikt lisensregime kommersielt interessant.
Kulturdepartemente vil også vite hvor langt på vei man må klare å stenge de utenlandske aktørene ute før monopolet igjen blir det beste alternativt.
– Det er for tidlig å trekke noen konklusjon før Lotteritilsynet har gitt utfyllende informasjon om hvor realistisk de ulike scenarioen er, sier kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i Kulturdepartementet.
LES OGSÅ: Unibet hyrer Morten Tyldum og Nicolai Cleve Broch.
Dagens rapport avgjørende
Rapporten i dag er den andre av to utredninger bestilt av Kulturdepartementet.
Den første rapporten vurderte hvorvidt en lisensordning vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, mens rapporten ferdigstilles i dag vurdere de sosiale konsekvensene av en liberalisering av monopolet.
Det siste vil også være det vesentligste når Kulturdepartementet skal konkludere om hva slags forslag de sender ut på høring.
– Det viktige argumentet for å opprettholde enerettsmodellen er å føre en ansvarlig spillpolitikk som ikke gir flere spillavhengige, har Widvey tidligere sagt til DN.
Hadde Lotteritilsynet levert en entydig konklusjon på at en lisensmodell vil slå negativt ut for spillavhengige, ville håpet sannsynligvis vært ute for de utenlandske spillselskapene. Nå er det derimot fortsatt spenning knyttet til hva Thorhild Widvey og Kulturdepartementet vil foreta seg videre.
Krangler om konklusjonen i den første rapporten
Samtidig står det strid om konklusjonene i den første rapporten, som konkluderte med at staten og frivilligheten vil tape 66 millioner kroner i året om de utenlandske spillselskapene får slippe til.
Fem utenlandske spillselskaper, Unibet iblant dem, har bestilt sin egen rapport fra Menon, som kommer til motsatt konklusjon: Å slippe til utenlandske spillselskaper vil gi 268 millioner kroner mer i statskassen, gitt at de må skatte 20 prosent.
LES OGSÅ: Vil ha svar om 1,4 milliarder
Stridens eple er estimatet på de utenlandske spillselskapenes omsetning i Norge, som er sentralt i beregningen av hvilke skatteinntekter staten vil gå glipp av.
Rambøll legger Lotteritilsynets beregning til grunn, som sier at de utenlandske selskapene har en omsetning på 700 millioner kroner. Den er altfor lavt, mener de utenlandske spillselskapene. Den andre rapporten legger til grunn at omsetningen vil bli tre ganger så høy, 2,1 milliarder (2,6 milliarder medregnet poker).
Departementet hører på Lotteritilsynet
– Det er åpenbart at Menons rapport fyller et behov for fakta. Den store forskjellen er at Menons rapport en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse, i samsvar med Finansdepartementets forskrifter. Oppdraget til Rambøll var begrenset til å beregne effekter for staten, sier pressesjef for Norden Peter Alling i Unibet.
Kulturdepartementet sier på sin side at de enn så lenge velger å legge vekt på Lotteritilsynets tall, men lover at alle skal få mulighet til å si sitt i løpet av sommerens høringsrunde.
– Det hadde vært bedre å gjøre det rett fra starten. Å ikke innhente relevante fakta i utredningsfasen medfører en fare for at beslutningsgrunnlaget blir utrygt, er Allings svar til det.
LES OGSÅ: Hele styret i Norsk Tipping er byttet ut
LES OGSÅ: Dropper overlappingsmøte
LES OGSÅ: Beskylder Arbeiderpartiet for politisk spill
DNs leder om styrebyttet i Norsk Tipping: – Styring på steroider(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.