- Vi forventer at norske myndigheter følger opp svenske myndigheters økte kapitalkrav. Det er mer uvisst om de strekker seg like langt, men sannsynligheten er høy, sier bankanalytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets til DN.no.

Svenske mynidgheter varslet fredag at landets fire største banker vil få langt tøffere krav til egenkapitaldekning. Bankenes størrelse i forhold til økonomien og frykten for at skattebetalerne skal bli sittende igjen med regningen dersom én eller flere skulle kollapse gjør at egenkapitalkravet for disse systemkritiske banker økes kraftig fra anuar 2013.

Markedsaktører DN.no har vært i kontakt med fredag tror norske banker kan få lignende signaler allerede kommende tirsdag når Norges Bank legger frem sin finansielle stabilitetsrapport.

Harmonisering vil veie tungt
Øyen mener det blir ren gjetning å anslå hvilke krav norske myndigheter vil legge til grunn, og viser til at de spesifiserte kravene i Sverige på 10 prosent og 12 prosent, ikke direkte kan sammenlignes med kjernekapitaldekningen i norske banker.

En hoveddriver for økte kapitalkrav i Sverige er at bankenes balanse er svært stor i forhold til svensk økonomi og at eventuelle redningsoperasjoner kan bli omfattende for staten. I Norge er tilsvarende forhold lavere, men hensynet til en harmonisering av kapitalkrav i Norden vil trolig veie tungt, mener Øyen.

- I utgangspunktet gjelder de nye kapitalkravene de fire største bankene, men i praksis vil de nok gjelde for alle, sier Øyen.

De nye reglene i Sverige reiser også spørsmål om hvordan svenske banker som opererer i Norge vil bli påvirket. Både Nordea, SEB, Swedbank og Handelsbanken er alle aktører med betydelig markedsandeler her til lands, men som følger svenske regler. Isolert sett er strengere kapitalkrav konkurransevridende, noe også norske banker har påpekt overfor reguleringsivrige finansmyndigheter. Dette taler for en harmonisering av regelverket, mener Øyen.

Nordiske myndigheter har imidlertid møtt på en utfordring i harmoniseringsarbeidet når det gjelder boliglån. Svenske banker som opererer i Norge har mindre krav til egenkapital bak sine boliglån enn norske banker.

Handelsbanken har risikovekter på fem prosent mens norske banker ligger mellom 12 og 35 prosent, som vil si at at de har fra to til seks ganger så mye egenkapital bak lånene.

- Det skal etableres et felles nordisk gulv for mye egenkapital som skal være bak et boliglån og dette kommer våren 2012, sier Sparebank 1-analytikeren.

Tror DNB og Nordea må fylle på
Guttorm Egge, kredittanalysesjef i Sparebank 1 Markets, tror likhet med sin kollega at økte kapitalkrav ikke vil være noe problem for norske banker. Men for DNB og Nordea, som har minst kapitalbuffer i forhold til de nye kravene fra 2015, kan de bety et valg mellom reduksjon i utbytte, vekst, eller innhenting av kapital.

- Det kan også bli en kombinasjon av dette, sier Egge til DN.no.

Kommunikasjonsdirektør Rune Sjøhelle i Nordea avviser å måtte endre på utbyttepolitikken som følge av de nye kravene.

- Nordea oppnår allerede de krav som gjelder for 2013, og ser ingen problemer med å nå kravene for 2015 med den rådende politikk for aksjeutbytte, sier Sjøhelle til DN.no.

Les også:
Strengere kapitalkrav til svenske banker

Finanstilsynet oppfordrer bankene til å holde igjen

Strengere kapitalkrav til svenske banker


Stenger døren for nye kunder

Leder DN: DNBs kreditt

- Det er usikkerhet rundt oss

DnB NOR må øke egenkapitalen med 10 milliarder

Rune Bjerke: - Vi bør følge den timeplanen EU setter (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.