Tomtefestloven § 33 er i strid med vernet av eiendomsrett i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, siden grunneier nektes ny festeavgift når tomtefesteavtalen er uløpt, fastslår Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Advokatfirmaet Hjort har vunnet frem for sin klient Berit Mogan Lindheim og fem andre grunneiere (bortfestere) etter mange år i rettsapparatet. Norges Høyesterett konkluderte i 2007 enstemmig i plenum med at tomtefesteloven § 33 ikke krenker Menneskerettskonvensjonen. Grunneierne klaget deretter den norske stat inn for Menneskerettsdomstolen i 2008.

Påvirker mange
Dommen fra Menneskerettsdomstolen får betydning for cirka 300.000 norske tomtefesteavtaler etter hvert som de løper ut og fornyes.

- Dommen fra Menneskerettsdomstolen innebærer at en lovendring nå er nødvendig for å forhindre fremtidige krenkelser og for å gjenopprette en rimelig økonomisk balanse mellom grunneier og fester ved forlengelse av festeforhold. Tomtefesteloven paragraf 33 gir i dag 100 prosent av verdistigningen til fester og intet av verdistigningen til eier av tomten, sier advokat Sveinung O. Flaaten, partner i Advokatfirmaet Hjort.

Grunneierne har gjort gjeldende at de har krav på en ny festeavgift som står i et rimelig forhold til markedsverdien av tomten eller festeretten.

Krever lovendring
- Domstolen uttaler at den norske stat nå forventes å sørge for nødvendig lovendring og ellers ta nødvendige skritt for å sikre etterlevelse av Menneskerettskonvensjonens bestemmelse om vern av eiendomsrett, sier Flaaten.

Advokat Flaaten har sammen med sin kollega advokat Gemetchu Hika prosedert saken for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Advokat Flaaten prosederte også en av plenumssakene i Høyesterett for grunneier Berit Mogan Lindheim i 2007.

- Menneskerettsdomstolens dom er ikke mer dramatisk enn at regjeringen Harlem Brundtland i realiteten la det samme til grunn i 1996 som nødvendig beskyttelse av grunneiers eiendomsrett, og da med enstemmig tilslutning i Stortinget, men de rettslige vurderinger fra 1996 ble ignorert da loven i 2004 ble endret på dette punkt, sier advokat Flaaten.

Stor lettelse blant grunneierne
Årlig mottar Menneskerettsdomstolen i overkant av 60.000 nye saker. Lindheim and Others v. Norway var i 2011 én av ca. 20 saker som ble valgt ut til muntlig høring.

- Jeg er svært lettet over at vi har vunnet frem, sier grunneier Berit Mogan Lindheim. Det har for meg blitt en prinsippsak å oppnå en rimelig balanse mellom grunneiers og festers interesser, og som medlem av Norges Skogeierforbund er jeg også svært godt fornøyd med den støtte jeg har fått derfra, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.