– Det er rart å se. Det er høye tall. Det høres helt forrykt ut og gir bakoversveis. Jeg blir slått i bakken av tallene, selv om jeg jo har oversikt over våre egne regnskaper, sier Odd Strøm, daglig leder i oppdrettsselskapet Nova Sea.
Fra havgapet på øya Lurøy på Helgelandskysten handlet selskapet i fjor for 2,43 milliarder kroner langs hele norskekysten fra Vadsø i nord til Fredrikstad i sør. Det viser en undersøkelse av selskapets regnskapsbøker utført av fiskeriforskere i Nofima i Tromsø.
– Det er spennende å se at våre innkjøp gir så stor lokal verdiskapning, store ringvirkninger og skaper mange arbeidsplasser lokalt langs kysten. Laksen bygger samfunn og skaper store verdier, mener Strøm, som presenterer tallene på laksefestivalen på Lovund i ettermiddag.
– Den ene dagen er du på Lovund, den neste i New York.
- Uansett hvor store multinasjonale oppdrettsselskapene har blitt, så er og blir oppdrett en kystnæring, der verdiene skapes i små kystsamfunn som Lovund, sier Strøm, som mener det mest spennende med næringen er «dynamikken og de store kontrastene».
– Den ene dagen er du på Lovund, den neste i New York. Det er en ny og ung næring vi bygger opp, med store utfordringer som skal løses, der vi trenger biologer og ingeniører, sier en kraftig forkjølt Strøm.
Han lot seniorforsker Roy Robertsen fra Nofima gå gjennom selskapets regnskaper fra i fjor og året før. Robertsen fant ut at mange lokale leverandører tjener svært godt på de rekordhøye lakseprisene oppdretterne får.
- Nova Sea gjør ikke bare leverandørinnkjøp i eget fylke. Blant annet kjøpte de varer og tjenester fra Sogn og Fjordane for over en halv milliard kroner i 2015, og fra Rogaland for over 300 millioner kroner. Selv i Oslo la familiebedriften igjen nesten hundre millioner kroner i fjor, sier Robertsen.
Skaper lokale arbeidsplasser
Selskapet brukte mest penger på fiskefor, bygg og anlegg, varehandel, finansiering og forskning. Totalt gjorde havbruksnæringen innkjøp for 34,3 milliarder kroner i 2013. Med økt laksepris de siste årene er det grunn til å tro at dette tallet har økt betraktelig. Nova Sea økte sine innkjøp med 20 prosent fra 2014 til 2015.
- Tallene viser at havbruksnæringen blir viktigere for stadig større deler av landet. Nova Sea er bare et eksempel, det finnes tilsvarende bedrifter flere plasser langs kysten, forteller Robertsen.
– Det er spennende å tjene penger, vi skaper aktivitet der vi bor. Den viktigste drivkraften for meg er å skape noe lokalt, å bygge og opprettholde gode arbeidsplasser og samfunn. Det er noe av det viktigste med hele jobben, sier Strøm.
Vil ha lavere laksepris
Nova Sea økte i fjor inntektene til 1,8 milliarder kroner og fikk et resultat før skatt på 545 millioner kroner, noe som gir en driftsmargin på 30 prosent. Strøm sier selskapet budsjetterer med enda større inntekter og fortjeneste i år, og trolig passerer to milliarder i omsetning før året er omme.
– Bevares, det er kjempegode resultater. Det ser ut sånn ut at vi kan tippe to milliarder i år og vi budsjetterer med ny rekord i omsetning og fortjeneste. Men dette er biologi og det er lite som skal til for å velte et stort lass, sier Strøm, som opplyser at selskapet hittil i år har fått høyere laksepris enn de har budsjettert med.
Han advarer mot den høye lakseprisen
- De gode resultatene skyldes en utrolig vilje til å betale mye for laks. En laks har i år hatt større verdi enn et fat olje. Det skyldes at det ikke er vekst i produksjonen hverken i Norge eller Chile på grunn av miljøutfordringer, mener Strøm.
Lakseprisen har de siste ukene ligget på rundt 60 kroner per kilo laks, omlag 50 prosent høyere enn på samme tid ifjor. Årsaken er en reduksjon i produksjon av laks på omlag 2 prosent i år, og trolig ingen økning i produksjonen før i 2018, samtidig som etterspørselen etter laks øker med 10 prosent i året. Det har ført til sterk prisøkning på laks.
- Det selges færre og færre laks i markedet, og laksen går til de som betaler mest. Den utviklingen gir et rødt flagg som næringen skal passe seg for. Jeg vil helst produsere mere laks til en litt lavere pris for at vi ikke skal prise oss ut av markedet, sier Strøm.
Løvenskiold: - Vi fikk ingen røde eller gule kort
Kavli-rekord med melk og smøreost
