USA har for tiden ingen mulighet til å låne penger til å betale nasjonens løpende utgifter. I stedet må nasjonen ty til ekstraordinære tiltak for at staten skal klare å overholde sine forpliktelser.
Men en eller annen gang mellom 15. februar og 1. mars er det slutt. Da vil staten være helt tom for penger. Finansdepartementet får ikke låne en eneste cent før politikerne i Kongressen eventuelt bestemmer seg for å heve det såkalte gjeldstaket, som er grensen for hvor mye gjeld den amerikanske staten kan ta opp.
Vedtok midlertidig økning
Etter flere måneder med politisk tautrekking om gjeldstaket, passerte et forslag fra republikanerne om midlertidig økning av gjeldstaket det første hinderet i Kongressen onsdag. Representantenes hus vedtok med 285 mot 144 stemmer å heve den nåværende grensen på 16.400 milliarder dollar, som ble ble nådd ved årsskiftet.
- Premissene er ganske enkle. Forslaget sier at det ikke skal være langsiktige økninger av gjeldsgrensen før det kommer på plass en langsiktig plan for å håndtere budsjettkrisen som dette landet står overfor. Dette er det første skrittet i et forsøk på å skape reelt budsjettansvar i Washington, sa John Boehner, republikanernes majoritetsleder og speaker i Representantenes hus, i debatten før vedtaket ble gjort.
Demokratenes majoritetsleder i Senatet, Harry Reid, har lovet at forslaget også vil passere Senatet og sendt til president Barack Obama uten endringer, melder Bloomberg News .
Forslaget innebærer at gjeldstaket blir hevet frem til 19. mai. Det inneholder også en klausul om at politikerne i Kongressen må komme frem til en løsning på USAs langsiktige budsjettutfordringer innen 15. april. Om ikke det skjer, vil lønnen til politikerne bli tilbakeholdt.
Et politisk våpen
Det amerikanske gjeldstaket er en overlevning fra nasjonens yngre dager. Frem til for rundt hundre år siden måtte Kongressen godkjenne hvert eneste obligasjonslån som Finansdepartementet la ut for salg i markedet.
Mellom 1917 og 1941 begynte imidlertid politikerne å godkjenne flere lån om gangen og etter hvert utviklet ordningen seg til at Kongressen vedtok en øvre grense for hvor stor statsgjeld USA til enhver tid kan ha.
Siden den tid har gjeldstaket blitt et politisk våpen for partiet som til enhver tid ikke har sittet med makten i Det hvite hus.
Selv om taket kan sees på som en disiplinerende faktor, er det strengt tatt overflødig. Kongressen sitter til enhver tid med makten over hvor mye penger den amerikanske staten skal bruke, inkludert hvor mye den skal låne, siden budsjettet må godkjennes av nettopp politikerne i Kongressen.
Slik ordningen med gjeldstaket fungerer i dag, kan politikerne teoretisk sett vedta at USA skal gå med budsjettunderskudd, men samtidig hindre staten i å finansiere underskuddet ved å nekte å heve gjeldstaket.
Fullstendig fastlåst
Etter hvert som amerikansk politikk har blitt mer og mer polarisert har politikerne gått lengre og lengre i å bruke taket som politisk virkemiddel. Sommeren 2011 var USA bare dager unna å stå uten mulighet for å overholde sine gjeldsforpliktelser.
Republikanerne har de siste årene brukt gjeldstaket som en brekkstang for å presse frem kutt i fremtidige budsjetter. Målet er å redusere den offentlige pengebruken og på den måten redusere nasjonens gjeldsbyrde.
Resultatet av dragkampen sommeren 2011 ble at USA for første gang i historien mistet toppratingen hos et av de tre store kredittvurderingsbyråene. Nasjonen hadde vært dager unna å misligholde gjelden.
I 2011 ble løsningen at politikerne ble enige om en hel rekke skatteøkninger og budsjettkutt som automatisk ville inntreffe ved inngangen til 2013. Målet var å bli enige før den tid, men det klarte man som kjent ikke.
Selv om politikerne like før nyttår ifjor ble enige om å videreføre mange av skattelettelsene fra George W. Bush' regjeringstid, ble flere andre beslutninger om kutt i de fremtidige budsjettene utsatt.
Nå må altså politikerne bli enige før 19. mai. Hvis ikke, kan landet på nytt stå i fare for å misligholde statsgjelden.
LES OGSÅ:
Republikanerne går med på å øke gjeldstaket
Sparker i gang ny debatt om gjeldstaket
Dette er IMF mest bekymret for (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.