Mens flere tusen grekere nok en gang demonstrerer mot sp#229 og kutt, drar statsminister Lukas Papademos til Brussel i håp om å sikre et nytt kjempelån.
– Alle burde komme seg ut i gatene, sier taxisjåfør Gregoris Militis.
Både fagbevegelsen og radikale venstrepartier arrangerte demonstrasjoner i den greske hovedstaden søndag. Demonstrasjonene er en protest mot kuttene som Hellas må gjennomføre for å få utbetalt nye kriselån.
«Fattigdom og sult har ingen nasjonalitet», sto det på ett av bannerne.
– Sparetiltakene er det verste som kunne skjedd. Det er skandaløst. Hele folket lider, sier pensjonisten Christos Artemis.
Begge markeringene ble fulgt nøye av et stort politioppbud. Myndighetene ønsket ingen nye opptøyer i forkant av det som kan bli et avgjørende euromøte mandag. Da samles finansministre fra eurosonen for å vurdere om Hellas har innfridd betingelsene for å få utbetalt et nytt kriselån på 130 milliarder euro.
Grønt lys?
Ifølge Østerrikes finansminister Maria Fekter ser utbetalingen ut til å få grønt lys slik at Hellas blir værende i eurosonen.
– For øyeblikket ser det ut til å gå akkurat slik. I morgen vil det bli intense forhandlinger om kontrollmekanismer, sa hun i et TV-intervju søndag.
Flere euroland presser på for at håndteringen av det greske statsbudsjettet skal overvåkes fra utlandet, noe greske politikere har avvist kategorisk.
De siste dagene har greske politikere forsøkt å innfri alle betingelsene for kriselånet, og søndag dro statsminister Papademos til Brussel for å overbevise europartnerne.
Hellas har kuttet enda flere poster på budsjettet og gitt garantier for at sparepolitikken ligger fast etter valget i april. Kriselånet er helt nødvendig for at grekerne skal klare å innfri store lån som forfaller til betaling i mars.
Mistillit
Men utspill fra EU-ledere kan tyde på at det i andre euroland fortsatt er liten tillit til at Hellas vil klare å følge opp kuttpolitikken og gjennomføre reformer.
Spesielt tyske, finske og nederlandske politikere har uttrykt skepsis og sagt at eurosonen nå står bedre rustet enn tidligere til å tåle en gresk sorti fra valutasamarbeidet. De tre landene har alle solid økonomi og blir vurdert som svært kredittverdige i finansmarkedene, i motsetning til en rekke andre euroland.
Frankrike har på sin side advart kraftig mot at Hellas forlater eurosonen. Franske banker er svært sårbare overfor en ukontrollert gresk statskonkurs.
Syndebukker
I Atens gater ble regjeringens sparetiltak avvist som uakseptable søndag, og mange rettet igjen sinnet mot eurostormaktene Frankrike og Tyskland.
Men protestenes slagord avvises av EUs justiskommissær Viviane Reding, som sier grekerne må slutte å lete etter syndebukker i utlandet.
– Jeg skulle ønske grekerne konsentrerte seg om å gjenoppbygge staten i stedet for å skylde på syndebukker utenfor Hellas for problemene sine, sier hun til den østerrikske avisen Kurier.
Les også:
Hellas satser på nedskriving 8. mars
- IMF bør gi nye lån til Hellas
EU-land kan profitere på gresk undergang
- Hellas går konkurs til sommeren
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.