- Det er nå tverrpolitisk enighet om en målrettet reduksjon i formuesskatten på kapital investert i bedriftene. Det er en stor seier for KrF, som i mange år har møtt argumenter om at dette ikke lar seg gjøre. Vi er også svært tilfreds med at selskapsskatten og inntektsskatten reduseres, fordi dette er de viktigste skattereduksjonene vi kan gjøre for å øke norsk verdiskaping i en krevende tid, sier Krfs stortingsrepresentant Hans Olav Syversen
Dette er skatteforliket:
Her er hele skatteforliket
Det er nå oppnådd enighet om et bredt skatteforlik som gjør viktige grep for å styrke norsk verdiskaping.
- I stedet for generelle kutt i formuesskatten - som også gir lettelser til privatpersoner med liten effekt for verdiskapingen - er det nå enighet om KrFs forslag i mange år om å gjøre målrettede reduksjoner i formuesskatten på kapital investert i bedriftene. Dette gjøres på en enkel, ubyråkratisk og treffsikker måte ved å innføre en verdsettingsrabatt for driftsmidler og aksjer på 20 prosent av verdigrunnlaget. Dette er en viktig prinsipiell seier, sier Syversen.
Forliket innebærer blant annet at selskapsskatten og inntektsskatten for personer reduseres til 23 prosent.
- Riktig retning
Senterpartiet er glad fordi Skatteforliket fører til økt beskatning av finansnæringen og stanser skatteøkninger for selvstendig næringsdrivende.
– I sum er dette et forlik som peker i riktig retning, sier SP-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.
Han trekker fram finansskatten som ifølge forliket skal innføres fra 2017, samt at det ikke blir økt formuesskatt på skog eller reduserte avskrivningssatser på husdyrbruk.
– Senterpartiet er opptatt av å bedre vilkårene for dem som driver næringsvirksomhet i Norge, legger han til.
Han trekker også frem effektene av at finansnæringen ikke betaler merverdiavgift et tap som er anslått til åtte milliarder kroner i året.
Kan trekke seg
For partiet Venstre er punktet om finansskatt det minst spiselige.
– Det kommer ingen blankofullmakt fra vår side. Vi forbeholder oss retten til å se modellen som blir presentert før vi går med på å innføre en ekstraskatt for én bestemt næring, sa finanspolitisk talsperson Terje Breivik i Venstre under pressekonferansen i vandrehallen onsdag.
– Det er vanskelig å se for seg at dette kan gjøres uten at forsikringer og lån blir dyrere for vanlige folk, la han til.
Punkt 6 av 17 i skatteforliket slår fast at en finansskatt skal innføres fra neste år. Detaljene i modellen vil først bli kjent i forbindelse med statsbudsjettet i høst. Foruten dette punktet er Venstre godt tilfreds med avtalen.
– Den virkelig store seieren er at vi gjennom forliket sikrer næringslivet trygghet og forutsigbarhet, sa han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.