Men SV mener Ap har solgt seg til høyresiden.
At Arbeiderpartiet skulle finne sammen med Frp og Høyre i et bredt forlik om bedriftsbeskatning og formuesskatt, var langt ifra gitt på forhånd. Så syder det da også av uenighet under overflaten.
– Høyre, Frp, KrF og Venstre er enige om å jobbe for å redusere og fase ut formuesskatten på arbeidende kapital. Arbeiderpartiet vil øke den, sier Høyres Siri A. Meling.
Uenige
Også Aps Marianne Marthinsen understreker at partiene står langt fra hverandre når det gjelder satsen på formuesskatten.
– Men vi er for å gjøre formuesskatten bedre, sa hun under pressekonferansen om skatteforliket i vandrehallen på Stortinget onsdag.
Endringene Ap har blitt med på, er å gjøre et skille i formuesskatten, slik at såkalt arbeidende kapital – investeringer som gjøres i bedriften – skal få en lettere beskatning. Forlikspartnerne er enige om å innføre en verdisettingsrabatt på 20 prosent i formuesskatten for aksjer og driftsmidler.
Marthinsen sier omleggingen skal føre til at private i større grad investerer i bedrifter fremfor eiendom.
– Dette grepet, sammen med å senke selskapsskatten, vil få opp investeringstakten i norsk næringsliv og dermed skape flere arbeidsplasser, sier hun.
– Gissel
SV mener derimot at Ap ved å si ja til endringene i formuesskatten har gjort seg til gissel for høyresiden. SVs finanspolitiske talsmann Snorre Valen sier det var dette punktet som gjorde at partiet trakk seg fra forliket.
– Ap er med på et forlik som senker formuesskatten med over 1 milliard kroner, og kuttene vil gå til de største aksjonærene i Norge. Det er veldig skuffende at Ap er med på å legitimere høyresidens skattekutt på denne måten, sier Valen til NTB.
Marthinsen mener kritikken fra SV ikke treffer.
– Det er helt feil, fordi det er et forlik som overlater til partiene å bestemme selv hvilket nivå de vil ha på formuesskatten, og vi har i alle våre alternative budsjetter hatt et høyere nivå på formuesskatten enn regjeringen, sier hun.
Hun vil samtidig ikke komme med en garanti om at Ap vil sette opp formuesskatten igjen dersom partiet kommer til makten i 2017.
Finansskatt
De elleve næringsorganisasjonene i den såkalte Alliansen for privat eierskap kritiserer skatteforliket for ikke å gå langt nok i å kutte i selskapsskatten og formuesskatten.
– Vi tar til etterretning at de ikke synes vi har godt langt nok. Samtidig har organisasjonene vært opptatt av at skal få en bred enighet rundt skatten for å gi forutsigbarhet. Så her er det en balansegang, sier Siri A. Meling.
Forliket innebærer også at det skal innføres en finansskatt fra neste år. Det skal gi 3,5 milliarder kroner i inntekter som skal kvitteres ut i andre skattelettelser.
Les også:
Avviser at finanskatten er en særavgift
og
Ny finansskatt på 3,5 mrd
Venstres Terje Breivik var tydelig på at partiet er svært skeptiske til forslaget, og varslet at de kan trekke støtten til dette punktet, dersom de ikke mener regjeringen kommer fram til en god nok modell for hvordan skattleggingen skal gjennomføres.
– Det er vanskelig å se for seg at dette kan gjøres uten at forsikringer og lån blir dyrere for vanlige folk, uttalte Breivik.
Forliket innebærer også flere punkter for å hindre finansielt hemmelighold og skatteflukt, samt å sørge for at flernasjonale selskaper som opererer i Norge bidrar mer over skatteseddelen. (©NTB)
Les også: Jubler over lavere skatt på arbeidende kapital (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.