Uroen rundt den spanske statens økonomi fortsetter å prege europeiske finansmarkeder mandag:
- Fredag antydet Valencia-regionen at den vil trenge krisehjelp fra nasjonale myndigheter.
- I helgen kom det rapporter om at også den sørøstlige Murcia-regionen trenger hjelp.
- Fredag tok myndighetene ned anslaget for bnp-veksten til neste år og varslet dermed at resesjonen vil fortsette gjennom 2013.
- Dermed blir det enda vanskeligere å oppnå målene om budsjettkutt, og Spania kan være på vei inn i den samme onde sirkelen som andre kriseland har opplevd tidligere, skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i morgenrapporten fra DNB Markets mandag.
Kan bli avhengig av krisefinansiering
Rentene på spansk statsgjeld med ti års løpetid stiger mandag formiddag til 7,48 prosent - det høyeste nivået som er registrert siden 1996. I løpet av den siste uken har renten steget mer enn 70 basispunkter.
- For de tre små kriselandene, Irland, Hellas og Portugal, innebar en rente over syv prosent at de etter kort tid ble utstengt fra lån i markedene og dermed ble helt avhengig av krisefinansiering. Frykten er at det samme vil kunne skje i Spania, skriver Magnussen.
- Forskjellen mellom tiårslån fra Tyskland, som regnes som en av de tryggeste betalerne i verden, og Spania er for første gang på over 600 basispunkter.
- I markedet for forsikring mot mislighold av gjeld (CDS) stiger forsikringspremien på spansk statsgjeld til et nytt rekordnivå mandag. Ifølge Markit er prisen på en CDS på den spanske staten nå på 6,35 prosent, en oppgang på 31 basispunkter siden fredag.
- På børsen i Madrid faller hovedindeksen Ibex 35 rundt 3,7 prosent mandag etter et fall på hele 5,8 prosent fredag.
Tirsdag skal Spanias finansminister møte sin tyske kollega Wolfgang Schäuble i Berlin.
- Spanske myndigheter fortsetter imidlertid å benekte at landet trenger en full krisepakke fra EU, skriver sjefstrateg Erica Blomgren i morgenrpaporten fra SEB mandag.
Fredag godkjente eurosonens finansministre krisepakken på 100 milliarder euro til Spania. Pengene skal brukes til å støtte opp om landets vaklende banksektor og skal i utgangspunktet ikke bli brukt direkte til å håndtere statens gjeldsproblemer.
I forrige uke ble det kjent at den spanske regjeringen skal opprette et fond på nærmere 18 milliarder euro for å hjelpe de kriserammede regionsregjeringene. I tillegg til Valencia og Murcia skal ytterligere seks regioner ifølge spanske medier være klare til å øke om krisehjelp fra fondet, melder Reuters mandag.
Ny runde med Hellas-uro
I tillegg til frykten for en fullstendig krise for den spanske staten, fortsetter uroen rundt Hellas å øke i styrke igjen. Den såkalte troikaen, som består av EU, Den europeiske sentralbanken ECB og det internasjonale pengefondet IMF og som skal kontrollere at landet overholder forpliktelsene i forbindelse med landets krisepakker, kommer til Aten tirsdag.
- Etter det greske valget 17. juni, er det stort sett Spania som har vært i medienes søkelys. Nå kan det komme en ny runde med fokus på Hellas, skriver Magnussen i morgenrapporten fra DNB.
- Nok en gang må grekerne stå skolerett vise frem sine resultater. Om kravene er oppfylt, noe vi har liten tro på, vil det kunne gi grunnlag for ny utbetaling fra kriselånet på 12,5 milliarder euro i august eller september, skriver seniorøkonomen.
Ifølge Blomgren i SEB uttalte Wolfgang Schäuble i helgen at nye reformer må til for at Hellas skal klare å overholde sine forpliktelser.
- 11,5 milliarder euro i ytterligere budsjettkutt er fremdeles ikke vedtatt av det greske parlamentet og landet håper på ytterligere to år for å gjennomføre kuttene. Den tyske utenriksministeren Westerwelle avviser imidlertid at det kommer noen form for reforhandling av de greske betalingsforpliktelsene og økonomiministeren Rösler tror samtidig at Hellas vil ha problemer med å bli værende i eurosonen, skriver Blomgren i morgenrapporten fra meglerhuset.
Les også: Spanske renter i været
<b>Spanias BNP falt </b>
<b>Opprørspoliti mot demonstanter i Spania</b>
<b>Kutter kraftig vekstanslagene: Spania varsler nedgang til neste år</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.