Flere jusprofessorer har ekstrajobb som private dommere og dobler dermed jobben sin. Når det kjempes om millionkontrakter i næringslivet, avgjøres disputter ofte ved voldgift. Slik unngår partene offentlighet rettssaker medfører, og man løser saken raskt, uten ankemuligheter og med full konfidensialitet. Når næringslivet hyrer inn jusprofessorene som voldgiftsdommere, får de eksperter på forretningsjus og nøytralitet med på kjøpet.
-Jeg ser det som en vinn-vinn situasjon: Vi kan ha ekstrainntekter som gjør at vi ikke føler suget for sterkt til å gå over til næringslivet, og samtidig får universitetet beholde kvalifiserte jurister som opprettholder sin kompetanse ved å følge med på hva som skjer utenfor kontorveggene, sier Geir Woxholth, professor i formuesrett ved Universitetet i Oslo (UiO).
Woxholth tjente i snitt 2,5 millioner kroner mellom 2006 og 2010. Det er tre ganger så mye som Universitetet i Oslo i gjennomsnitt vil lønne sine jusprofessorer i år. Nesten alt utover universitetslønnen kommer fra voldgiftssaker, ifølge Woxholth.
Woxholth anslår at han er voldgiftsdommer i mellom tre og syv saker årlig, hvorav én ofte vil vare rundt en måned, slik at permisjon er påkrevd. Tar saken mer enn omtrent en uke, søker han permisjon uten lønn.
– Hva ville skjedd om voldgiftsoppdrag hadde blitt nektet fra universitetets side?
– Hvis man ble nektet å være voldgiftsdommer, slik at man satt igjen med bare universitetsinntekten, er det opplagt at flere av oss ville gått over til advokat- eller partnerstillinger og tjent ti ganger så mye som ved universitetet, sier Woxholth.
Les hele saken i dagens DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.