Under kolonitiden var det britiske embedsmenn og europeiske bedriftseiere som hadde panoramautsikt over Victoria-havnen fra The Peak.

I dag er The Peak ettertraktet av nyrike kinesere fra fastlandet. Ingen gate i verden er dyrere enn Pollock’s Path på The Peak.

Luksusetterspørsel
Raymond Li vokste opp i Fujian-provinsen i Kina, studerte jus og kom seg til Hong Kong hvor han jobbet hos Bank of China. Tiden ble brukt til å bygge nettverk i Kina.

I dag kalles han «regnmannen» for sin evne til å la det «regne penger» på seg selv og klientene.

I forrige uke bladde Raymond Li opp vel 640 millioner kroner for et krypinn på The Peak. Det meste av kjøpesummen for huset på 510 kvadratmeter boligflate med blant annet fem soverom og et utendørs svømmebasseng på taket – ble betalt kontant, ifølge Wall Street Journal.

Det er nesten en umettelig appetitt etter luksusboliger i Hong Kong – eiendommer med en pris på over 150 millioner kroner. Kvadratmeterpriser på rundt en million kroner har blitt vanlig i luksussjiktet.

I Frank Gehry-bygningen Opus ligger en leilighet ute med en pris på over 400 millioner kroner.

– Det er en kø av folk som vil betale topp pris. Det er mangel på kvalitetsboliger. Kinesiske kjøpere foretrekker også nybygde boenheter, sier administrerende direktør Samson Law hos Sotheby’s International Real Estate i Hong Kong til avisen.

Lykkeadresse
Asias rikeste mann, Li Ka-shing, kjøpte et syv etasjers leilighetskompleks med 14 leiligheter, rev dette og bygde syv eksklusive «town homes». Prisen på de andre boligene ligger på mellom 300 og 500 millioner kroner.

Raymond Li betalte ekstra for å få adressen «28 Barker Street, #8». Kinesere ser på åttetallet som et symbol på velstand og lykke og «28» betyr dobbelt lykke. Fire-tallet symboliserer død og ulykke i Kina og et tall som bør unngås og er heller ikke å finne på 28 Barker Street.

I Hong Kong er eiendomsprisene mer enn fordoblet siden 2009, ifølge Knight Frank Research «Global House Index».

India ligger like bak med en 80 prosent prisvekst på fire år. I Jakarta har eiendomsprisene økt med 27 prosent det siste året.

Frykter eiendomskollaps
Ifølge «Emerging trends 2014» fra PricewaterhouseCoopers, hvor eiendomsutviklere, investorer og finansinstitusjoner deltar, viser at det forventes at eiendomsmarkedene i Manila, Tokyo, Jakarta, Osaka og Bangkok vil få den høyeste avkastningen i 2014.

Hong Kong ligger nest sist – foran Auckland. Prisveksten på nesten 20 prosent det siste året forventes ikke å fortsette. En renteøkning i USA vil spre seg til det asiatiske eiendomsmarkedet.

Luksusmarkedet er skjermet da nyrike asiater betaler med kontanter.

– Eiendomsmarkedet i Hong Kong er på vei inn i en nedadgående spiral, sa analytiker Paul Louie hos Barclays i høst.

Finansinstitusjonene Barclays, UBS og Bank of America tror at boligprisene vil falle med minst 30 prosent i Hong Kong de neste to årene.

Australsk prisrekord
Nyrike asiater kjøper eiendom utenfor hjemlandet. USA, Storbritannia, Australia og asiatiske storbyer og feriesteder er populære. Det spares ikke på noe.

Det viktigste for mange er at det er nye prosjekter; bruktboliger er mindre populære.

En ny bolig like ved Sydney-havnen er under ferdigstillelse og vil være innflyttingsklart like etter nyttår.

Huset, som ligger ti kilometer fra sentrum, forventes å sette en ny prisrekord i Australia; prisen forventes å havne på mellom 340 og 400 millioner kroner.

– Prisen er basert på en utvalgt gruppe av potensielle kjøpere som har vært innom. De har fått prisantydning og de reagerer ikke. Halvparten har vist interesse, sier eiendomsmegler Alison Coopes til Bloomberg.

Den forrige prisrekorden ble satt tidligere i år da den tidligere mediemagnaten Deke Miskin og hans kone solgte luksusboligen Altona for vel 300 millioner kroner. Kjøperen kom fra fastlands-Kina.

«Infinity-pool»
Et lite palass, eid av Fairfax-familien, blir lagt ut til salg over nyttår.

Boligen har en 2400 kvadratmeter boligflate, egen kino og en «infinity-pool» hvor bassenget skaper en visuell effekt om at vannet forsvinner inn i horisonten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.