Den europeiske sentralbanken (ESB) bør ikke sette noe tak på sine kjøp av europeisk statsgjeld, mener generalsekretær Angel Gurría i OECD.
Finansmarkedene venter at ESBs sjef Mario Draghi torsdag kommer til å kunngjøre nye, drastiske tiltak for å få fart på eurosonens kriserammede økonomi.
– La Mario gå så langt han kan, sier Gurria, som er øverste leder i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), til nyhetsbyrået Reuters.
– Jeg synes ikke han burde sette et tak. Ikke si 500 milliarder euro. Bare si: «så langt vi kan gå, så langt vi trenger å gå'», sier han.
De såkalte kvantitative lettelsene finansmarkedene forventer fra Draghi, settes i verk for å skape økt aktivitet i eurosonen. I praksis innebærer det å «trykke penger» som pumpes inn i økonomien. Ved å kjøpe statsobligasjoner i eurosonen håper ESB å skape økt aktivitet og vekst.
Euroland som Italia, Hellas og Spania er sterkt forgjeldet, noe som hemmer veksten. ESB har alt senket renten til rekordlave 0,05 prosent – uten at det har hjulpet eurosonen ut av problemene.
Omstridt
Men kvantitative lettelser, som både USA og Storbritannia har gjennomført i stort omfang de siste årene, er omstridt.
Tyskland, eurosonens klart største økonomi, frykter tiltaket skal gjøre eurosonens gjeldsslaver mindre villige til å gjennomføre upopulære og tunge, økonomiske reformer.
– Man må hindre at ESBs håndtering letter på trykket som er satt på for å bedre konkurransekraften, sier den tyske statsministeren Angela Merkel.
Tyskland har også en dyp og historisk begrunnet frykt inflasjon. Men i desember viste nye tall at prisene falt i eurosonen. Det har skapt frykt for deflasjon snarere enn inflasjon.
ESB kan dermed nå argumentere for at støttekjøp av statsgjeld er helt nødvendig for at banken skal oppfylle sitt mandat, som er å holde prisveksten nær, men under 2 prosent.
Mye uklart
Finansmarkedene er sikre på nye ESB-tiltak torsdag, men omfang, innretning og varighet er uklart.
Ett usikkerhetsmoment er om ESB selv vil kjøpe og stille seg bak den gjelden som blir kjøpt opp, eller om de ulike eurolandenes nasjonale banker skal kjøpe og bære risikoen selv.
Og ikke minst er det usikkert om krisetiltaket faktisk vil skape økt vekst i eurosonen. Mange eksperter frykter det kommer for sent og vil bli for forsiktig.
The Wall Street Journal skriver at programmet for å kjøpe statsobligasjoner vil vare minst ett år. Nyhetsbyrået Bloomberg melder at oppkjøpene vil pågå til utgangen av 2016.
Hvis programmet starter i mars, begrenses til ett år og banken kjøper for 50 milliarder euro i måneden, vil ESB totalt kjøpe statsgjeld for 600 milliarder euro.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.